hits

desember 2016

God jul

Det finnes to mter konkurrere p. Bare to. Den ene mten er vre billigst. Gitt at de som skal kjpe produktene oppfatter produktene de skal kjpe til den prisen som likeverdige. Da er det pris som gjelder. Det sier seg selv i grunnen.

Den andre mten konkurrere p er vre annerledes. vre noe annet enn alle andre. Da er ikke det ikke prisen alene som avgjr hvem som vinner konkurransen. Da er det noe annet.

Regjeringen sier at de vil ha et konkurransedyktig landbruk i Norge. Konkurransedyktig p pris. Og kostnader. De mener at hvis vi endrer norsk landbruk snn at norsk landbruk likner p alt annet landbruk vil et hyere volum gi lavere pris - og at norsk landbruk derigjennom blir konkurransedyktig.

Dette er ikke bare dumt. Det er idioti. Satt i system. Og det verste er at mange bnder selv er med p galskapen. De tror at en kunstig lav kraftfrpris gir lavere kostnader og bedre bunnlinje - nr alt det gjr er redusere verdien p det arbeidet bonden gjr og verdien p det ressursgrunnlaget bonden har tilgang p.

I tillegg ender det opp med at bndene gir bort "effektiviseringsgevinsten" til dagligvarehandelen. Som muligens gir noe av den videre til forbrukerne. Hvis de gidder. Hvilket de neppe gjr.

Det norsk landbruk burde gjre er tviholde p og forsterke sin egenart. Norsk landbruk burde satse alt p vre annerledes. Det vil skape verdier. Bde for bndene selv og for landet vrt som helhet.

God jul!

Foto: vingelen.com

Om ku-promp og de greiene der

"Kua promper for mye" sier politikerne vre og rynker p nesen. Foraktelig.

Men nr det gjelder brenne ned skog og omdanne arealer tilsvarende strrelsen p hele Norges jordbruksareal til dyrket mark - i Europa, Asia eller Sr-Amerika - for produsere biodrivstoff, blir de helt ville. Og kjemper som lver for blande inn s mye biodrivstoff som bare mulig. Bare for vise hvor sinnsykt miljbevisste de er. Forst det den som kan. Og vil.

Og nr man kritiserer denne blinde troen p biodrivstoff, blir man fortalt at den er grnn. S grnn. Og bidrar til det grnne skiftet. Den er nytral for miljet, alts. Fordi den bare benytter seg av karbon som allerede er i kretslp. I motsetning til de gamle planterestene vi fyller p tanken i dag. De kaller det kretslpskarbon og roper halleluja!

Og hva med kua? Nr den benytter seg av organisk materiale, som vi mennesker ikke kan nyttiggjre oss, til produsere melk, kjtt og metangass. Er ikke dette kretslpskarbon? Prompen er fersk for si det snn!

Saken er at jo mer raps vi i Europa bruker for produsere biodrivstoff, jo mer m det produseres av andre vegetabilske oljer. For vi er jo ikke villige til slutte spise det vi vil spise, bare fordi vi har puttet det p tanken. Alt. De to andre kildene til vegetabilsk olje vi har i verden er palmeolje og soyaolje. Nr vi n nsker redusere bruken av palmeolje er det bare soya igjen. Og for produsere n liter vegetabilsk olje av soya kreves det et landareal som er 8-9 ganger s stort som andre vegetabilske oljer legger beslag p. I tillegg til all den kunstgjdselen som m til. Og all den regnskogen som m vike.

Det grnne karbonet er keiserens nye klr. Igjen.

Foto: www.forskning.no

460 kroner, takk!

Her i Tyskland - hvor jeg bor for tiden - brukes 54% av landarealet til dyrke mat p. I Norge brukes tre. Prosent, alts. Verdiene som skapes p disse 54 prosentene utgjr bare 0,8 prosent av den totale verdiskapingen i Tyskland. Er tyskerne dumme? Noen er sikkert det - det skulle i grunnen bare mangle i et land med over 80 millioner innbyggere - men det er lite som tyder p at de er mindre smarte enn oss. Generelt sett. Tyskerne synes bare mat er viktig. Forstelig nok. Derfor er landet selvforsynt med de aller fleste matvarer.

Avokado er et unntak. Siden avokado ikke kan dyrkes i landet m den importeres. Fra Peru for eksempel. I min lokale matbutikk her i Tyskland koster en avokado fra Peru 0,45 EUR per stk. 4 kroner, alts.

Hos min lokale matbutikk i Norge - som ogs m importere avokado fra Peru - koster en avokado 14,95.

Det er ikke toll p avokado - verken i Tyskland eller i Norge.

S hvorfor koster avokado fra Peru nesten 4 ganger s mye i Norge? Er det p grunn av den helvetes landbrukspolitikken?? Som gjr all mat s inni helvete dyrt her til lands. Eller er det p grunn av liten konkurranse i dagligvarehandelen? Der tre aktrer selger 95 prosent av maten vr. I Tyskland er det ogs tre aktrer som selger nesten all maten, s det er neppe forklaringen.

Nei - svaret er mye enklere enn som s. Avokadoen er dyr i Norge fordi vi har s mye penger her. Det gjr at alt koster mer. Enn det gjr i Tyskland. Avokadoen er omtrent like dyr som alt annet - relativt sett. Attptil spiser vi 4 ganger s mye avokado i Norge! Per person.

Min lokale frisr i Tyskland skal forvrig ha 13 EUR for klippe det lille hret jeg har igjen. 120 kroner, alts. Nr jeg klipper det lille hret jeg fortsatt har igjen hos min lokale frisr i Norge smiler hun og sier "460 kroner, takk!".

Kunnskapslst vs

La oss kikke litt ut over vre egne grenser. For en gangs skyld. La oss kikke p vr nrmeste nabo - p EU.

EUs landbrukspolitikk bestr i dag av tre deler: markedssttte, inntektssttte og utviklingen av landdistriktene i EU, og er et av f omrder hvor en felles politikk primrt finansieres av EU. Landbrukspolitikken utgjr i dag rundt 40 prosent av EUs budsjett.

Ogs mlt i forhold til verdiskapningen i landene, er jordbruket en mindre post p budsjettet i Norge enn i EU.

Og hvorfor gjr EU dette? Fordi de ikke har andre ting bruke pengene sine p? Neppe. Det er fordi de ser at det har en verdi. Ikke bare for srge for mat til egen befolkning - som har en stor verdi i seg selv - men ogs fordi de ser at landbruk er en viktig nring. Ogs for andre industrier. Som nringsmiddelindustrien for eksempel. Og turistnringen. Og EU beskytter i likhet med Norge landbruket sitt. Med toll og subsidier - mot landbruksproduksjon i land som driver en annen form for landbruk. Det er helt logisk. Innlysende.

Og i hvilken retning nsker EU n g videre? Jo, EU nsker n ke rekrutteringen til landbrukssektoren ved gi mer sttte til unge bnder og mindre grdsbruk, ke midlene til forskning, innovasjon og kunnskapsformidling, legge til rette for et mer miljvennlig landbruk og utvikling av distrikter preget av fraflytting.

Og hvilken vei gr vi? I steinrysa vr?

Jo - regjeringen forsker fjerne egenarten og det sregne med norsk landbruk, snn at det vi sitter igjen med er noe som ikke skiller seg fra landbruksproduksjon i andre land. Bare til en vesentlig hyere kostnad.

Det er nemlig bare ndsfjernt politikerpreik hevde at strre enheter, mer importert kraftfr og mer industrialisering av landbruket vil gi billigere mat i Norge. Det er kunnskapslst vs.

Vi br heller bygge opp under og forsterke egenarten ved norsk landbruk. Slik som EU gjr. Fordi det har en verdi. P bde kort og lang sikt. For oss alle.

Regjeringen forsker gjre norsk landbruk verdilst. Og det er - mildt sagt - veldig lite klokt.

Foto: images.google.de

Unikt

Norsk landbruk har noen unike kvaliteter.

Landbruket i Norge er smskala - uansett hvem vi sammenligner oss med. Det er preget av familiebruk med sm og svrt oversiktlige dyrebesetninger - som reduserer sykdomspresset. Det gir friske dyr. Dyrene fr vre ute - nr vret tillater det. Ja - dyrene har krav p dette, faktisk.

Bruken av antibiotika er den laveste i verden - og antibiotika brukes bare ved sykdom og ikke preventivt gjennom fret dyrene spiser. I et land som Tyskland brukes det for eksempel over 50 ganger s mye antibiotika i landbruket som i Norge.

Norsk svineproduksjon er fri for den antibiotikaresistente bakterien MRSA.

Norsk landbruk bruker ikke genetisk modifiserte rvarer i kraftfrproduksjonen - der dette er mulig garantere.

Salmonella finnes heller ikke i norske landbruksprodukter.

I tillegg bidrar selvsagt norsk landbruk til at Norge ser ut snn vi nsker at Norge skal se ut. Og snn alle som besker landet vrt vil at det skal se ut.

Norsk landbruk er ganske unikt. Rett og slett. Mer p tross av enn p grunn av den politikken regjeringen n frer. Der man nsker strre volum gjennom stordrift og hyere effektivitet i produksjonen.

Vi har alts noe som er unikt - og politikerne prver n gjre norsk landbruk til noe som ikke er unikt. Lenger. Til noe som er til forveksling likt alt annet landbruk i verden. De nsker ta vekk det spesielle og erstatte det med noe annet. Noe som skal gjre norsk landbruk like kostnadseffektivt som annet landbruk. Noe som i seg selv er fnyttes. I et hykostland som Norge.

Norsk landbruk ER kvalitet. Mens norske politikere vil heller ha volum. Volum det ikke er behov for.

Dette kan umulig vre lurt. Det kan bare vre dumt. Ja, fullstendig idiotisk. Faktisk.

Foto: Kjell A. Berg

Skikkelig lurt

Vi produserer for mye melk - og dermed ogs ost - i Norge. Takket vre utstrakt bruk av importert kraftfr. Ja, kuene er s effektive til produsere melk at det blir rent for lite storfekjtt. S det m vi importere. Videre produserer vi alt for mye sau- og lammekjtt - 1,800 tonn omtrent. I ret. Som om ikke dette er nok, produserer vi 2,000 tonn svinekjtt - for mye. Snn at juleribba kan koste 14,90. Per kilo.

Og p fredag la regjeringen fram sin nye landbruksmelding - der tilskudd til kt produksjon gjennom stordrift og bruk av importert kraftfr er hovedingrediensene. For alt jeg vet kan det hende at dette er skikkelig lurt. Det er bare skikkelig vanskelig forst hvordan det kan vre det.

Det grnne skiftet

"Hva gjorde dere nr dere inns at verden kom til g tom for olje, pappa?"

"Vi tenkte at det kunne vre lurt bruke mat isteden, jenta mi"

"Til hva?"

"Til fylle p tanken!"

"Skjnner - "food for fuel", liksom?"

"Nettopp"

"OK - og nr dere skjnte at det var en passe god id - hva gjorde dere da?"

"Da tenkte vi at vi kunne hugge ned skogen"

"For redusere CO2-utslippene?"

"For fylle tanken!"

"Selv om dere visste at skogen binder CO2? Gjennom fotosyntesen??"

"Jepp!"

"Takk skal du ha, pappa!"

"Ingen rsak, jenta mi!"

"Men hvordan kunne dere finne p noe s utrolig teit?"

"Det var ikke vanskelig - vi kalte det bare det "grnne skiftet"

"Og da var alle med?"

"Jepp!"

Robust

Politikere er glade i ord. Som vi vet. Ett av favorittordene deres "robust". Bare sltt "streng" og "rettferdig", nr jeg tenker meg om. Robust skal det vre, alts. Alt fra helsevesen til forsvar.

Men hvordan er det egentlig med maten vr? Har vi en "robust" matforsyning? Nr vi produserer i underkant av 40% av maten vi trenger.

La oss kikke p en av de viktigste elementene i den norske matforsyningen. La oss kikke p soya. Som vi importerer i store mengder. Og bruker til bde kraft- og fiskefr.

Den vokser i Mato Grosso. I Brasil. Et par tusen kilometer inn i landet. Rett ved siden av regnskogen. Den plantes i september og hstes i februar. Mars hvis vret er drlig. Men fr den plantes m jorden den skal vokse i ha pfyll. Mye pfyll. Av kunstgjdsel. Fra Svartehavet, Asia eller Canada. Soyaen som skal til Norge kan ikke vre genetisk modifisert. Som 98 prosent av all den andre soyaen som vokser der. Derfor m den lagres separat etter at den er hstet inn. Deretter blir den kjrt et par tusen kilometer med lastebil til en havn. 1,000 lastebiler omtrent. I havnen blir den kontrollert igjen. S den ikke har blandet seg med annen soya. P veien. Deretter blir den lastet ombord i en bt. Dersom bten fr lov til legge til. Hvis det ikke ligger en bt der fra fr. Som skal til Kina for eksempel. Et land som kjper 70% av all soyaen p verdensmarkedet. Og dersom det ikke er streik blant de brasilianske havnearbeiderne. Bten frakter soyaen over Atlanteren. Og inn Oslofjorden. Til Fredrikstad - der Glomma renner ut i havet. Turen tar noen uker. Denne syklusen repeteres hver fjerde uke. Hele ret.

Det er denne kjeden som holder liv i oss. De norske melkekyrene hadde riktignok klart seg en stund uten soya. De hadde nyd seg med gress. Og produsert mindre melk. Grisene hadde nok ogs overlevd - de er ikke kresne i matveien. Men for kyllingene og laksen hadde fremtiden sett dyster ut. For si det veldig forsiktig.

Det er alts dette norske politikere kaller robust. En robust forsyning av det norske folk. Med det aller viktigste vi trenger - mat. Grunnen til at de kaller dette "robust" er enten fordi de ikke vet bedre eller fordi de ikke bryr seg.

Hva om vi hadde satset p en like robust forsyning med energi? Eller vann for den sakens skyld.

Og hvem er det som eier og styrer denne matkjeden? De er fra Brasil. Fra Mato Grosso. Hyggelige folk. Fr vi tro.

Foto: www.soybeansandcorn.com

Str grdighet for fall?

Det er liten tvil om at det er lnnsomt drive med dagligvarehandel i Norge. Og det dagligvarehandelen tjener mest p er norske matvarer. P norske merkevarer. Ikke i den forstand at de ndvendigvis tar seg bedre betalt for selge norske mat- og merkevarer, men rett og slett fordi de har tilgang p disse matvarene - som foretrekkes av norske forbrukere. Vi vil ikke ha svensk leverpostei - vi vil ha Stabburets. For si det snn.

For ke sin lnnsomhet ytterligere satser norsk dagligvarehandel stort p bygge egne merkevarer. Bde for sikre seg gode forhandlingskort under 'hstjakta' og for ke sine marginer p de varene som gr over disk. Kjedenes egne merkevarer produseres - med f unntak - utenfor Norges grenser og nyter godt av Protokoll 3 til ES-avtalen nr de importeres inn i Norge. En avtale som har som ml bidra til kt handel med bearbeide landbruksprodukter mellom Norge og EU - og derfor ikke mter tollmurer p veien.

Det hele funger aldeles utmerket. For dagligvarehandelen. Om ikke annet.

Men fr eller senere vil sprsmlet om hvor lang en strikk egentlig er dukke opp. For hvis norsk dagligvarehandel presser norske produkter ut av hyllene sine - til fordel for sin egne merker - vil norsk matindustri f problemer. Og nr norsk matindustri fr problemer vil ogs norske bnder f det. For hvem skal de da selge produktene sine til? Og dersom norske bnder ikke fr solgt produktene sine, er det ikke lenger behov for dem. Det sier seg selv.

Neste sprsml blir da om vi trenger et tollvern for beskytte en nring som ikke lenger eksisterer? Neppe.

Dermed pnes det norske dagligvaremarkedet opp for nye aktrer. Aktrer som er s store og mektige at bde Rema, Kiwi og Prix blir s sm som ei Brustad-bu. Ei lita ei.

Og snipp, snapp, snute?

Svinedyrt

Norsk matindustri er viktig. For oss nordmenn. Den gir oss mat. Ikke minst. Ganske s god, sunn, nringsrik, kortreist og trygg mat. I en uoversiktlig og uforutsigbar verden.

Norsk matindustri er den strste industrien vi har. Nr vi holder olje- og oljerelatert industri utenfor. Den skaper verdier for 200 milliarder kroner. Omtrent. Hvert r. Og gir jobb til minst 50,000 av oss. Hvert r. I over 2,000 bedrifter. Av ulike strrelser. Spredt over hele landet. Norsk matindustri gir oss vrt daglige brd. Og noe ha p, til og ved siden av det brdet.

Norsk matindustri gjr om norske landbruksrvarer til mat som vi nordmenn liker. For det meste.

Og uten norsk matindustri ville det ikke vre noen vits ha bnder i Norge. Og uten vre 40,000 norske bnder ville det ikke vre noen norsk matindustri. En mer klassisk 'Catch-22' finnes ikke!

"Men hvorfor kan vi ikke bare importere maten?", er det noen som sier. Som mener norsk mat er for dyr. Eller for drlig. Selv om de vet bedre. Eller burde visst bedre. Hvis de hadde tenkt seg om.

Jo da, klart vi kan. Penger har vi nok av.

Men hvis vi erstatter bruken av norske rvarer og produkter med import, har vi ikke lenger norsk matindustri. Og ingen norske bnder. For si det snn.

Og Norge ville ikke lenger se ut snn som vi vil at Norge skal se ut. Blant annet.

Den billige maten hadde kostet oss dyrt. Svinedyrt.

Foto: Vingelsgaard

FARE!

Det er veldig f ting som er dummere enn tro at elbiler med 400 hestekrefter - eller mer - skal redde kloden vi bor p.

n av disse tingene er biodrivstoff. Det er s idiotisk at det nesten er vanskelig sette ord p. Men jeg skal prve. Ukuelig optimist som jeg er.

I USA brukes et areal p over 400,000 kvadratkilometer (litt strre enn Norge) til dyrke mais for lage etanol. En tredjedel av all maisen som dyrkes i USA brukes til dette. Maisen krever omfattende bruk av kunstgjdsel og den er naturligvis genetisk modifisert. Maisen, alts. Av Monsanto.

Importen av palmeolje til Europa har femdoblet seg fra 2010 til 2015 - fordi palmeolje brukes til produksjon av biodiesel. Nesten halvparten av biodieselen er palmeolje!

P grunn av at det brukes s mye palmeolje i biodiesel, m det produseres mye mer av andre vegetabilske oljer. Srlig soyaolje. For produsere soyaolje i samme omfang som palmeolje m man kultivere et landomrde som er 8 ganger s stort. I Sr-Amerika. Der regnskogen er. Eller var. Soyaen som dyrkes der er naturligvis ogs genmodifisert. Av Monsanto.

S p bensinstasjonene i Europa burde det egentlig henge store plakater med: "FARE!!! BIODIESEL"

S dumt er det!

Foto: AFP / NTB scanpix

Korttenkt mat

Maten vr skal vre brekraftig og kortreist sier vi. Fr vi importerer nesten to tredjedeler av den maten vi trenger. For overleve.

N er det ikke alt som kan dyrkes i dette noe karrige landet vrt. Det skal innrmmes. Bananer for eksempel. Mango gror ogs drlig - bde nord og sr for Dombs.

Men basismatvarer som brd, melk, smr, grnnsaker, kjtt og fisk kunne vi produsert nok av. Basert p det norske ressursgrunnlaget. Men det gjr vi ikke. Ikke i det hele tatt faktisk.

For over halvparten av rvarene i norsk kraftfr - som gir oss melk, smr og kjtt - er importert til Norge. Fra steder som Brasil, Argentina, Kazakhstan, Malaysia og EU.

Og hvis du tror at et grovt norsk brd virkelig er norsk, er ogs dette bare halve sannheten. Halvparten av matkornet m nemlig importeres. Fr bakeren kan gjre jobben sin.

Den norske laksen er s og si utelukkende fret opp p importerte rvarer. Fr den eksporteres.

Torsk og annen fisk i havet har vi riktignok mye av, men nsker vi oss hvit fisk til frokost, lunsj og middag? Og gjedde til kvelds?

Den brekraftige og kortreiste maten vi snakker s fint om, kan alts i beste fall kalles korttenkt!

Foto: Fotografene BeckBack

Oslo-Madrid

Avstanden mellom Oslo og Madrid er 3,000 kilometer. Omtrent. Litt avhengig av hvilken vei du velger.

For en melkebonde jeg kjenner er dette avstanden han m tilbakelegge hver sommer i traktoren sin for skaffe nok mat til de 40 kyrne sine. Snn at de overlever. Og klarer produsere nok melk til fylle melkekvoten p 260,000 liter. 3,000 kilometer for hente gress, alts.

Og ystein er ikke alene. I vrt svrt langstrakte og usedvanlig karrige land. Der bare 3% av landarealet kan kalles dyrkbar mark. Nr man legger godviljen til. Og hvis vret er bra. Som det hender at det er. En sjelden gang.

Og n vil landbruksministeren at ystein skal drive strre. At han skal ha flere kyr. I et strre fjs. Og produsere mer melk. ystein m skaffe mer gress, alts. Problemet er bare at det ikke finnes. Med mindre ystein setter seg i traktoren sin og kjrer enda lengre enn til Madrid. Mye lengre.

S hvis politikerne vre mener at de vil ha landbruk i hele landet m de gjre noe annet. Noe helt annet enn de gjr i dag. I dag gir de mest sttte til de som er store. Fra fr. For at de skal produsere mer med lavere arbeidsinnsats. Med hyere produktivitet, alts. Mens de som er sm blir borte. Sakte men sikkert. Fordi det ikke er mer gress. Igjen. I nrheten. Der de bor.

Og det er frst nr de er borte at man skjnner hva de betydde. Fr. For bosettingen. For kulturlandskapet. For det lokale nringslivet. For kulturlivet. Og for landet vrt. Som blir fattigere og fattigere for hvert slikt grdsbruk som legges ned. Dessverre.

Bilde: vingelen.com

Spiller det noen rolle?

Spiller det noen rolle? Egentlig.

Hvor maten vr kommer fra, alts.

Eller er fett fett? Og ost ost?

Spiller det noen rolle om den smaker godt? Maten, alts. Eller skal den bare vre billig? Siden alt annet koster skjorta. I dette landet.

Spiller det noen rolle hvordan maten er laget? Hvem som har laget den? P hvilken mte? Og hva den bestr av? nsker vi kjenne historien bak? Eller handler det om bli mett? P en kostnadseffektiv mte.

Gir maten oss den nringen vi trenger?

Snn at vi orker vente p et tog som kanskje kommer, sitte i et mte som handler om budsjetter vi diktet opp i fjor, kjre ungene p trening fr vi rydder ut av oppvaskmaskinen og betaler regninger. Fr vi legger oss. Igjen.

Gjr maten noe med oss? Noe mer enn at vi slipper rumling i magen? Er maten en del av vr kultur? En del av hvem vi er? Eller nsker vre. Som for vrig er to sider av samme sak.

Handler mat om politikk? Er den s viktig? Eller er politikerne vre mer opptatt av viktigere ting? Som prisen p diesel og mlstyring i barneskolen?

Er maten med p forme landet vrt? Er den med p bestemme hvordan landet vrt ser ut?

Pvirker maten vi spiser klimaet vrt? For hvor mye promper denne kua? Egentlig?

Og finnes det egentlig noe viktigere en sikker tilgang p sunn, god og nringsrik mat? For oss mennesker. Jeg tror ikke det.

Alt dette - og noe mer - skal denne bloggen handle om. Fordi det er viktig. Viktigere enn det aller meste.