hits

oktober 2017

Ja, takk - ingen av delene

Det er mange som forsvarer markedsreguleringen vi har p sentrale jordbruksprodukter i Norge. Jeg ogs, egentlig.

Men srlig bndene. Forstelig nok. For markedsreguleringen skal srge for at bndene oppnr de priser som er avtalt i det vrlige sirkuset som kalles jordbruksforhandlingene. Markedsreguleringen skal gi en viss grad av forutsigbarhet for ganske komplekse biologiske prosesser. Som tar sin tid. Naturlig nok.

Det er minst like mange som er i mot markedsregulering. Forstelig nok, det ogs. For hvorfor m markeder reguleres? Det hres unektelig litt rart ut. Litt suspekt. Som noe som kan f norske forbrukere til fle at de blir tatt med p en tur de ikke har lyst til vre med p. For kalle en spade en spade.

Men markedsregulering m det vre. Iflge de som har greie p det. For ellers blir det markedsliberalisme og elendighet. Og lave priser. Da er det fritt fram for at tilbud og ettersprsel fastsetter prisen.

S hva skal vi da si til at norske sauebnder n fr 5 re kiloen for sauekjtt? Fordi det ikke har strre verdi.

Og det er det markedsregulator som har bestemt. Vil jeg tro. Fordi tilbudet er sjukt mye hyere enn ettersprselen. Og da m det sannelig vre betimelig undres over hva markedsregulatorens rolle er, egentlig? sette prisen s lavt at det er noen som gidder kjpe produktet? Noen veldig fattige mennesker i Afghanistan. For eksempel?

Det dumme for bndene er at de selv insisterer p at markedsregulering er bra. De utfrer den selv. Og lurer seg selv. Og fr neppe noen anerkjennelse for vre de skarpeste knivene i skuffen. Og det er synd. For de er ikke noe slvere enn oss andre. Om ikke annet.

Om menneskeliv

Hvilken oppfinnelse har reddet flest menneskeliv? Gjennom historien. 2,700,000,000 omtrent. Antibiotika er ikke riktig svar.

Riktig svar er kunstgjdsel.

Men dette vil ikke tilhengerne av kologisk mat vite noe av. De vil heller gjdsle med noe som beviselig er en strre belastning for klimaet og som gjr at man produserer mye mindre mat. Enn med bruk av kunstgjdsel. Som ikke er annet enn blanding av grunnstoffene nitrogen, fosfor og kalium. Naturlige bestanddeler, alts.

De vil heller ikke vite noe av plantevernmidler selv om 99,99% av giftstoffene som finnes i planter er produsert av plantene selv.

Den kologiske maten er heller ikke sunnere eller smaker bedre enn annen mat. Med mindre man sier til seg selv at den gjr det, s klart. Da kan mye smake godt. Vi mennesker er enkle snn. Ogs.

S hvis jeg var bonde ville jeg helt klart vurdere produsere kologisk mat.

For nr noen er villige til betale omtrent dobbelt s mye for denne maten enn for mat dyrket p vanlig mte, er det mye som tyder p at dette er konomisk fordelaktig. Om ikke annet.

N FR det vre nok

Frst gis det statlig sttte for f norske bnder til bygge strre sauefjs. Snn at de kan produsere mer sauekjtt.

S oppdager man at det blir produsert altfor mye sauekjtt. Bndene fr derfor en mye lavere pris p det kjttet de leverer og m i tillegg betale regningen for andre markedsregulerende tiltak via omsetningsavgiften.

Ja, ett av disse tiltakene er dumpe prisen p sauekjtt og eksportere det til verdens fattigste land. Som selv sliter med f bygget opp egen matproduksjon.

Og som om ikke det er nok, fortsetter staten pse ut penger for bygge enda flere og enda strre sauefjs. For sikre at overproduksjonen vedvarer antakeligvis.

N FR det vre nok, kanskje??

Sein vr

Nr du kan kjre med hest og slede p Glomma Sankthans, da blir det sein vr, pleier fetter’n min si. Han bor p Tynset.

Og man kan si mye pent om Tynset. At det er varmt der er ikke en av disse tingene. Fetter’n min - Arne - er matprodusent p Tynset. S snart ullundertyet kan stues vekk og isen gr p Glomma, slipper han dyra ut. For gresset vokser fort p Tynset nr kulda slipper taket. Ja, gresset vet naturligvis at det har drlig tid p seg. For hsten er like tidlig som vren er sein. P Tynset. Og nr snen ogs smelter i fjellet, tar Arne med seg kuene sine dit. For utnytte de ressursene som finnes. Og for sjekke om det kommer til vre noe elg og reinsdyr jakte p til hsten. S klart.

Arne kunne sikkert drevet strre. Han kunne skt om investeringssttte og bygd et fjs med plass til dobbelt s mange kuer. Selv om han p langt nr har tilgang p nok gress til alle disse kuene. I tillegg ville han satt seg - og familien sin - i dyp gjeld. En gjeld som bare kan finansieres gjennom tilskudd og kt bruk av kraftfr. Snn at kuene kan produsere s mye melk som da vil kreves for at Arne og familien skal holde hodet over vannet. Snn noenlunde. Da hadde det blitt slutt p somrene i fjellet. For Arne og kyra. Og ressursene som finnes der ville ikke bli utnyttet lenger. Fordi de ikke er lnnsomme. Lenger.

S jeg forstr Arne godt nr han sier: Dette vil jeg ikke. Jeg vil heller drive videre. P trass! Det skal noe til knekke en kar fra Tynset!

Og Arne har selvsagt rett. Han er en klok mann. For Norge er et land med sein vr og tidlig hst, der det gjelder utnytte alle de sparsomme ressursene som finnes. Nr de finnes.

En konom vil si at det er mer effektivt med strre enheter som produserer mer mat. S klart. Det er det en konom kan. Men nr den eneste mten oppn dette p er frikoble produksjonen fra det naturlige ressursgrunnlaget, snakker vi ikke lenger om effektivisering. Da snakker vi om snik-effektivisering. Og det er bare tys.

Det Arne burde hatt muligheten til er investere og modernisere den grden han driver i dag - basert p akkurat det ressursgrunnlaget grden har. Og ikke p et ressursgrunnlag den ikke har. For da hadde matproduksjonen hans blitt brekraftig. Og familien kunne drive den videre.

Og Arne er ikke alene om dette. Det er mange matprodusenter i landet vrt som blir presset til: invester eller forsvinn Og mange forsvinner. Som igjen frer til at vi sitter igjen med en matproduksjon som ikke utnytter de ressursene vi har. Som er basert p ressurser vi ikke har. Og dette kan umulig vre lurt. I et land med s sein vr.

Brekraft

Det snakkes mye om brekraft for tiden. Litt for mye, kanskje?

Det snakkes om brekraftig jordbruk og matproduksjon. Blant annet. Om hvordan vi m ta vare p jorda snn at ogs fremtidige generasjoner fr den maten de trenger. At vr matproduksjon m vre miljmessig brekraftig med andre ord. Sosialt brekraftig skal den ogs vre - selv om jeg enn ikke har mtt noen som kan forklare meg hva det betyr. Egentlig. Og hvordan det skal mles. Ikke minst.

Men den desidert viktigste brebjelken for en brekraftig utvikling er det ikke s mange som prater om. Merkelig nok. Nemlig det at brekraftig utvikling m vre konomisk brekraftig! Uten konomisk brekraft er ingenting brekraftig. Det sier seg selv, egentlig. For uten konomisk brekraft - eller i det minste utsikter til det - vil ingen investere hverken tid, kapital eller kunnskap i noe som helst. Og dermed kan vi bare stryke begrepet brekraft. Da er det bare et ord. Og de har vi nok av fra fr. Uten investeringer basert p konomisk brekraft blir det nemlig ingenting igjen for vre neste generasjoner bygge videre p. Da forsvinner det. Uansett hvor miljmessig og sosialt brekraftig det bare mtte vre! For det kan nesten virke som om noen tror at disse to kriteriene holder. Det gjr de ikke. For s lenge vi nsker at noen skal dyrke maten for oss m det vre konomisk brekraftig for dem gjre det. Punktum.

Respekt!

Jeg er ikke bonde. Har aldri vrt bonde og kommer aldri til bli det. Bonde, alts.

Men jeg har stor respekt for bnder. For snne som fetter’n min Stig og de mange andre tusen som produserer mat til oss. I liten eller marginalt strre skala. Som trosser norsk klima, HMS-regler, arbeidstidsbestemmelser og stadig skiftende jordbrukspolitikk for at vi skal f sunn, god og nringsrik mat p bordet. Hver dag. De str grytidlig opp, er seint i seng og ferie er noe de fr i den andre jobben de m ha for f hjulene til g rundt.

Og jeg kan forst hvorfor de gjr det. Til en viss grad i hvert fall. Jeg forstr at det gir mening. At det er meningsfullt. produsere noe vi alle trenger for overleve. Snn at vi andre kan vise frem rlekre Powerpoints til hverandre og like hverandre p Facebook. Mens vi klager over bruken av oljepengene.

Men hvor brekraftig er det? Nr fundamentet i stadig strre grad bestr av idealisme.

Derfor synes jeg det er p hy tid at vi slutter snakke om brekraft og heller srger for at matproduksjonen vr blir brekraftig. P alle vis. P ordentlig. Ikke bare p PowerPoint.

Og i mellomtiden synes jeg vi skal vise bndene den respekten de virkelig fortjener. Bde fordi er bra folk - stort sett - og fordi de har ptatt seg et viktig samfunnsoppdrag - nemlig skaffe oss andre mat. Respekt er faktisk det minste vi kan vise dem! Bde hvis vi tilfeldigvis skulle mte n - og ikke minst i det offentlige rom.

Verdiskaping

Alle snakker om verdiskaping. Politikere, nringslivsledere og akademikere. Ja, selv konomene gjr det visst!

Men det de aller fleste synes overse er hvor den strste verdiskapingen skjer. Den viktigste verdiskapingen.

Den skjer nemlig i naturen. I fotosyntesen. Denne smtt utrolige kjemiske prosessen der energi fra sollyset brukes til omdanne vann, nringssalter og karbondioksid til organiske forbindelser - og oksygen. De to tingene vi mennesker trenger for leve. Det er denne verdiskapingen - og ikke noe annet - som gir oss mat.

Og en av de aller viktigste kjemiske prosessene i s henseende foregr i kornkrene. Der kornplantene omgjr karbondioksid til mat. Sunn og god mat. Til oss selv og til husdyrene vre. Som igjen omdanner dette til proteiner og fett. Og mye annet.

Korn er selve grunnlaget for matproduksjonen vr. Uten korn - ingen mat!

Og da kan det vre interessant se p hva som skjer med kornarealene vre. Kanskje? Her i Norge. Et land som iflge regjering og storting skal ke matproduksjonen sin med minst 20% de neste 10-15 rene. Bare for kompensere for befolkningsveksten. Og nr tallene viser at kornarealene har gtt ned med nesten 15% de siste 15 rene kan vi begynne lure. Kanskje? Hva skal da tilsi en kning p minst 20%? Om 15 r.

Selv en politiker kan ikke f dette til bli:

Vi er p rett vei

Grunnen til at det dyrkes stadig mindre korn er selvsagt at det ikke er srlig lnnsomt. Det lnner seg ikke for kornprodusentene investere kapital, tid og kompetanse i dyrke mer korn. Derfor blir det mindre.

Det burde selv en politiker forst. Skulle man nesten tro.

Det dette landet trenger er en korndugnad! Der mange kloke hoder setter seg sammen for se hvordan vi kan dyrke mer av denne utrolig viktige planten!

Innlysende

Norske bnder trenger ikke investeringssttte. Det de trenger er lnnsomhet.

Med lnnsomhet - eller i det minste perspektiver for lnnsomhet - vil investeringene komme av seg selv! Store eller sm. Der det er behov for dem. Der det er et naturlig ressursgrunnlag for drive jordbruk. Der det er en fremtid i det produsere mat til den norske befolkningen.

Bnder trenger ikke investeringssttte for foreta investeringer som bidrar til et jordbruk som er frikoblet fra ressursgrunnlaget. Slik som jordbrukspolitikken gjr n. Det er det ingen fremtid i.

Visst trengs det strukturrasjonalisering i jordbruket ogs. For all del. Men det trengs ikke strukturrasjonalisering for strukturrasjonaliseringens skyld.

Tanken om at manglende lnnsomhet i primrjordbruket skal kompenseres gjennom direkte sttte til investeringer er ingen lur tanke. For si det forsiktig.

Dette bidrar bare til kunstige investeringer i jordbruket, snn at politikere kan sl seg p brystet si at n har optimismen kommet tilbake - halleluja!

Norsk jordbruk m drives der det er ressursgrunnlag for det. Andre steder kan det ikke vre lnnsomt. Aldri!

Det gir absolutt ingen mening investere i et fjs med melkerobot som kan melke 40 kyr, nr det bare finnes gress nok til 17. For si det snn.

Det burde vre innlysende. Selv for politikere. Og for bndene selv.

Et oppsving i bygde-Norge?

Jeg er ikke bonde. Derfor vet jeg fint lite om hva som kreves for vre bonde. Ogs. Men jeg har en slektning. Som vi kan kalle Tore. Nordstad. Tore er heller ikke bonde. Men han har vokst opp p et smbruk i Norge. Og dermed har han betydelig mer peiling enn jeg har.

Her er Tores presise og sylskarpe analyse av virkeligheten for norske smbruk:

Hvis et smbruk ska g rundt, s m brukeren vrr minst tri av disse fire i tillegg te agronom: mekaniker, tmrer, elektriker og/ell rrlegger. Da kan du drifte garden uten for store utgifter (inntekta e jo som kjent lommerusk). I tillegg m du ha en jobb. Fortrinnsvis som en av de fire nevnt over. Ell revisor: Du br jo helst vre konom og, ska du kunne drive gard. Det e ei papirmlle, ell rettere sagt papirvifte: Den produsere itte kraft, den e et kraftsluk. Mange satse derfor p lottokupongen: Den gi et visst hp. Men hvis dom sku kmm te vinne, s e d kroken p dra. Det vise statistikk fr Vingelen: n av n smbruker som vant i lotto, la ned. Men tebake te det sannsynlige scenariet: Du m i tillegg ha ei jvlig arbeidsom og nysom kjerring, som jobbe fulltid p og utenom garden. Hvis du da i tillegg har en krkall, som itte bre e i veia, men jobbe godt og gratis: Da har du et drivverdig bruk. Har du gode naboer og venner, slik at de kan plekse og dekke opp fire av fire nevnt over - da kan det hende du str av ei blbl regjering over tid. Men bare p trass: No for tida e det trasset som driv bygdenorge. Kanskje ha det bestandig vrr snn? I s fall br regjeringa fre te oppsving i bygdenorge!

En analyse helt p hyde med det beste i utlandet der, alts!!

Foto: Nordstad grd, Vingelen

Biokonomer

Alle snakker om det grnne skiftet, som skal komme. En eller annen gang. I fremtiden. Fr eller senere. Om en stund.

Ogs er det noen som str midt i det. Og har gjort det en stund. Ganske lenge, faktisk.

Det er omtrent 140,000 av dem. Bare i Norge! Det er 54,000 i matindustrien, 17,000 fiskere, 52,000 bnder/skogbrukere og 17,000 sysselsatte i trevareindustrien. Og da har vi ikke regnet med alle de tusenvis som har en jobb g til fordi vi har 140,000 biokonomer i landet vrt. Allerede.

rlig omsetter disse nringene for 350 milliarder og har en rlig verdiskaping p over 100 milliarder kroner (kilde: Kjente ressurser - uante muligheter. Regjeringens biokonomistrategi)

Gjennom brekraftig uttak og utnyttelse av fornybare biologiske ressurser lager de mat, fr, ingredienser, helseprodukter, energi, materialer, kjemikalier, papir, tekstiler og mange andre produkter.

De kan biokonomi. Og det har de gjort lenge. Uten gjre noe stort nummer av det.

S nr det grnne skiftet n skal komme - en eller annen gang - er det ikke slik at vi m starte p bar bakke. Heldigvis. Vi har et fundament. Med kunnskap om og erfaring med fornybare biologiske ressurser. Og prosesser. Det som mangler er samarbeid - p tvers av fagomrder og verdikjeder - og nye ideer til hvordan vre enorme forekomster av fornybare ressurser kan utnyttes enda bedre. For skape enda strre verdier. Og flere folk i arbeid. I biokonomien. Som er fremtiden vr. En eller annen gang. I fremtiden. Fr eller senere. Om en stund.

Foto: Vingelen.com