hits

september 2017

Elgjakt - for dummies

Elgjakten starter i dag. S da kan det vre p sin plass by p noen enkle rd til de av dere som kanskje aldri har vrt med p elgjakt fr.

Jeg ble nemlig invitert med p elgjakt for noen r siden. Som gjest. I Langmoens jaktlag. P Finnskogen. Men det kunne vrt hvor som helst, egentlig. Reglene er de samme. Jeg lrte jeg en hel masse. Nytt. Og nyttig.

Som at den aller strste sannsynligheten for faktisk se elg p elgjakt er langs E6. Elgen er ikke skogens konge for ingenting. Elgen er smart. Inni skogen kryr det av jegere, s da er det tryggest vre utp et jorde. Ved Klfta for eksempel.

Her er en liten huskeliste:

1) Nr du fr lov til komme inn i jakthytta for hilse p jaktlaget, ikke sett deg p jaktsjefens stol.

2) Ikke sett deg p stolen til den forrige jaktsjefen heller.

3) Nr du skal sjenke deg kaffe, ikke ta en av koppene med navn p. Ta den det str 'Gjest" p. Det er ingen i jaktlaget som heter Gjest.

4) Ikke spr om koffeinfri. Eller melk.

5) Ikke ta med fuglebikkja di.

6) Hvis du allikevel gjr det, ikke skryt av fuglebikkja di.

7) Ikke nevn ordet "ulv"! Eller ord som likner p ulv. Som gulv. Si heller glv eller drk. Det er tryggere.

8) Hvis et av medlemmene i jaktlaget sier noe til deg som du ikke forstr - bare lat som du skjnner - og si et eller annet som inneholder ordene "fler" eller "stkking". Eller begge deler.

9) Ikke si noen verdens ting nr du sitter p post. Med mindre du sier det inn i jaktradioen - og det har med "fler" og "stkking" gjre. Noe om LJ gr ogs bra, forresten.

10) Ta gjerne p en fargerik lue. Helst oransje. Elgen er nemlig fargeblind og bryr seg fint lite om at du ser fullstendig dust ut.

Husker du disse enkle reglene er sjansene gode for at du blir invitert med p elgjakt igjen. En eller annen gang.

Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix

P tide vise muskler?

Det skrives - og klages - mye over at norsk dagligvarehandel har s stor makt. Og tjener s mye penger. Som kanskje er den egentlige grunnen til at det skrives og klages s mye. Hva vet jeg?

Videre hevdes det at der er problematisk at den bestr av bare 3 aktrer, der den ene av dem snart kontrollerer halvparten av markedet.

Det som ER sant er at de tre aktrene kontrollerer strmmen av varer fra produsent til forbruker. Det har de kontroll p. Stlkontroll. Og snn sett har de makt. Over logistikken.

Det som er en sannhet med modifikasjoner er at de har s mye reell makt.

For hva ville skjedd den dagen norske kunder gikk inn i en Kiwi-butikk uten finne melk og ost fra Tine, Q-meieriene eller Synnve Finden? Hva hvis kjttdisken utelukkende bestod av storfekjtt fra Botswana, kyllingfileter fra Nederland og svinekjtt fra Danmark? Og at Stabburets leverpostei plutselig het Leberpastete og var produsert av Metzgerei Herrman fra Bblingen?

Hadde vi forbrukere akseptert dette? Selvsagt ikke. For vi vil ha norsk mat. S sant det er mulig lage denne maten i Norge. Punktum.

Dette vet selvsagt dagligvarekjedene. De er ikke dumme. Langt derifra. De vet at hvis de ikke selger norskproduserte mat- og merkevarer er de ute kjre. Big time!

De vet at de da ikke vil skille seg fra andre store aktrer i dagligvaremarkedet i Europa. Aktrer som er s store at de tre norske aktrene vil minne mest av alt om Brustad-buer.

De vet ogs at dersom de ikke kjper norske varer, vil det ikke lenger finnes en norsk matindustri. Og uten en norsk matindustri forsvinner den norske bonden. Og med han/henne forsvinner ogs behovet for et importvern. Og da er det fritt fram. For alle.

Norsk dagligvarehandel lever av det norske importvernet p landbruksprodukter. Og det vet de inderlig godt.

De forsker selvsagt skjule dette s godt det lar seg gjre. Og utnytte "smutthull" i importvernet etter beste evne. Forstelig nok. De driver butikk, tross alt.

Men dette endrer ikke p det faktum at norsk dagligvarehandel er helt avhengig av et robust norsk importvern, en effektiv og innovativ norsk matindustri og dyktige norske bnder. For tjene penger.

S de har nok ikke s stor makt nr alt kommer til alt. De har vrt flinke til spille kortene sine. S langt. Det skal de ha.

Men n er det kanskje p tide at norske bnder og norsk matindustri ogs viser muskler?? Og setter skapet der skapet br st! Det hadde vi alle vrt tjent med!

Foto: vingelen.com

Fra kanalisering til kannibalisering

Norge er et karrig land. Det tror jeg vi alle kan vre enige om. Vi har mye skog, fjell og fjorder. Og lite jord. OG mye drlig vr. Stort sett.

Av den grunn har det vrt frt en jordbrukspolitikk som skal srge for at vi fr det meste ut av den lille jorda vi har. Korn dyrkes derfor der dette klimatisk og agronomisk er mulig og melk og kjtt produseres der det er tilgang p gress. Som er litt her og der i vrt langstrakte land.

Noen svakheter til tross, m dette sies vre fornuftig. Vi fr landbruk over hele landet og srger for at vi fr utnyttet de f naturgitte forutsetningene vi har for matproduksjon i landet vrt. P en effektiv mte.

Dagens regjering synes ikke dette bra nok. At det ikke er effektivt nok. Kostnadseffektivt nok, alts.

Men nr virkemidlet regjeringen foreslr for oppn bedre kostnadseffektivitet er frikoble matproduksjonen fra det lille ressursgrunnlaget vi har og gi mer statlig sttte til de som produserer mest fra fr, blir resultatet en ren kannibaliseringspolitikk.

Og dette er ikke smart. Det er i tillegg svrt lite effektivt, fordi det gjr at vi lar vre utnytte naturlige ressurser for norsk matproduksjon. Nr vi burde utnytte hver minste flekk. Hvert eneste str med gress.

For den beste matberedskapen et land kan ha er produsere mest mulig mat p egne ressurser.

Vrt daglige brd

Det lages mat. Midt i Oslo. Mye mat. Langs Akerselva.

Hvem skulle trodd det?

I en tid der det meste produseres i Kina. Eller Latvia. Eller i et annet lavkostland.

Og det er ikke bare litt mat. Som i en snackbar. Eller en kebabsjappe.

Nei, da - det lages store mengder med mat. Sunn mat. God mat. Av korn. Som bakerne kan lage brd av. Mange brd. Hver dag lages det hvetemel nok til produsere over 600,000 brd. Eller ett brd per innbygger i Oslo omtrent. 365 dager i ret.

Og kornet hentes rett utenfor Oslo. I Akershus, stfold, Vestfold, Buskerud og av og til langveis fra - fra Hedmark. Hvis det ikke regner bort, da. Kornet alts. Da hentes det med bt. Til Vippetangen. I Oslo.

Midt i Oslo produseres det alts nok mel til lage 250 millioner brd. Og enda flere matpakker. Hvert r. Dette har blitt gjort i over 125 r.

Grunnlaget for vrt daglige brd legges alts midt i Oslo. Langs Akerselva.

Unntatt brdene som er stekt i butikken, da. De er importert. Som frossen deig fra et eller annet lavkostland.

Ikke bare litt dumt

Nkkelen til norsk matproduksjon er dyrke nok planter. Uten fotosyntese og planter er det ikke liv laga for noen.

Vi m dyrke korn, gress, frukt og grnnsaker. Planter som vi enten kan spise selv eller f husdyrene til omgjre til noe vi mennesker trenger. For leve.

Det norske klimaet er lite egnet til dyrke proteinrike planter - som raps, erter og bnner. Derfor er drvtyggerne selve nkkelen for norsk matproduksjon. De kan nemlig omdanne gress til proteiner, vitaminer, fett, mineraler og mye annet vi trenger. De kan ikke lage gull av grstein, men de kan lage mat av gress. Som sannelig er minst like viktig. Som gull.

Og gress har vi nok av. Over hele landet. I bde inn- og utmark. Selv om det vokser litt her og der. Og gjr det ndvendig at norsk matproduksjon skjer litt her og litt der. Der hvor det er et naturlig ressursgrunnlag for matproduksjon.

Gresset binder store mengder CO2 og er en helt ypperlig fornybar ressurs. Hvis vi bare bruker den. For hvis vi ikke bruker den, vil den forsvinne. Og erstattes av planter som ikke lar seg omgjre til proteiner like lett som gresset gjr. Da vil landet gro igjen. Og det er ingen tjent med. Virkelig ikke.

S kan vi naturligvis sprre oss om gress er effektivt. Nok. For drvtyggere produserer mer melk og kjtt per ku, sau eller geit, dersom de fr mindre gress og mer proteinrikt kraftfr. Dette vet vi. S hvis vi erstatter norsk gress med importert kraftfr vil vi f en mer effektiv matproduksjon. Den blir mer kostnadseffektivt. Om ikke annet. Fordi vi kobler norsk matproduksjonen fri fra vrt eget ressursgrunnlag. Og mten dette skjer p er at prisen p importert kraftfr holdes s lav at det blir mindre lnnsomt bruke gress. Det blir ikke kostnadseffektivt nok. Og dette er politisk bestemt. Prisen p importert kraftfr, alts. Til tross for at det ogs er politisk bestemt at ett av hovedmlene for norsk jordbrukspolitikk skal vre "ke norsk matproduksjon basert p det norske ressursgrunnlaget"

Vi lurer oss selv med andre ord. Vi fr "kostnadseffektive" proteiner, vitaminer, fett og mineraler fordi vi lar vre utnytte det norske ressursgrunnlaget. I tillegg dytter vi klimaproblemene forbundet med denne produksjonen over p andre. Vi lukker ynene og eksporterer de!

Og dette vil den sittende norske regjeringen ha enda mer av. De vil at vi i enda strre grad skal lsrive norsk matproduksjon fra det naturlige ressursgrunnlaget vi har.

Dette er ikke bare litt dumt. Det er fullstendig idiotisk. Og irreversibelt. Dessverre.

Foto: Kari Birgitte Myklebust

Nr gresset blir for dyrt

Gresset er ikke grnnere p den andre siden. Det er bare dyrere.

Og derfor vil norsk matproduksjon f problemer. Store problemer. Nr gresset blir for dyrt er norsk jordbruk ille ute kjre.

For landbrukspolitikken legger i dag opp til strre og frre enheter med hyere produksjon per enhet og da blir det for dyrt skaffe norske husdyr det de virkelig trenger - nemlig gress. For det er ikke slik at gresset vokser overalt. Det vokser litt her. Og litt der. Og derfor er det her og der norske husdyr m vre. For kunne gjre bruk av denne energirike og fornybare ressursen. I et ellers karrig land.

Det gir ingen mening flytte norsk matproduksjon vekk fra ressursgrunnlaget sitt. Det er ikke effektivt. Og i hvert fall ikke kostnadseffektivt.

Fordi det betyr at disse ressursene ikke blir utnyttet lenger. De forsvinner. Og erstattes med rvarer fra Brasil og andre fjerne himmelstrk. Vi er i ferd med flytte ressursgrunnlaget for norsk matproduksjon ut av Norge. Til Sr-Amerika og Asia. Og dette er uklokt. Verken mer eller mindre. Det burde ikke vre vanskelig forst.

Ikke fr vi billigere mat p denne mten heller. Tilgangen p mat blir bare mer usikker.

Die Mannschaft

Jeg liker fotball. Det har jeg alltid gjort. Og aller best liker jeg god fotball. Slik som Tyskland spilte i gr. Der fotballspillere med svrt gode ferdigheter gjr hverandre enda mye bedre som lag - gjennom tempo, presisjon, rytme, styrke, kreativitet og samhandling p veldig hyt niv.

Nr fotball spilles p denne mten er det gy - ja, nesten fascinerende se p. Og ja - jeg kunne ogs hpe p at Tyskland kunne spille denne fotballen mot alle andre lag enn Norge, men det kan vi dessverre ikke velge.

S istedenfor klage over hvor drlige de norske spillerne var, br vi heller anerkjenne prestasjonen til Tyskland. Som virkelig var verdensklasse.

De norske spillerne fikk aldri vre med i kampen. S godt var kollektivet Tyskland i gr. Og da blir de norske spillerne seende litt dumme ut - uansett hvor hardt de prver.

Trust me - jeg har ogs vrt med p tape 0-6. Mot Strindheim. P en speglatt kunstgressbane. Vi rykket opp likevel..