hits

august 2017

Hva skal vi leve av?

I fremtiden, alts.

Kommunesammenslinger?

Streng og rettferdig innvandringspolitikk?

Politi- og helsereformer?

Digitalisering og nye medier?

Nei - vi skal leve av naturressursene vre. Som vi alltid har gjort. For hva annet kan vi leve av, liksom?

Forskjellen fra i dag vil vre at ressursene vil vre fornybare. Og brekraftige - i konomisk, miljmessig og sosial forstand.

Vi m utnytte vre naturgitte ressurser og skape betydelig strre verdier av disse enn vi gjr i dag.

Og heldigvis har vi mye uutnyttede ressurser ta av - bde til lands og til havs. Vi kan utnytte ressursgrunnlaget i jordbruk mye bedre, vi har store ressurser i skogene vre, enorme ressurser i havomrdene og minst 4 komparative fordeler:

1. Tilgang p rent vann, ren energi og biomasse

2. Teknologi og kompetanse

3. Kultur for samhandling

4. Overskuddslikviditet

Vi m bare vge satse. Vi m slutte tenke i bser - i bser for jordbruk, skogbruk, fiske og havbruk - og skape konkurransedyktige verdikjeder p tvers av disse bsene.

Og dette har vi vist at vi kan fr - mange ganger! Hvis vi vil. Eller m.

Vi m satse p biokonomi! P skape verdier basert p tilgang p fornybare ressurser. For der har vi komparative fordeler. Der har vi mulighet til innta en ledende posisjon i verden faktisk. S mye fornybare ressurser har vi nemlig.

n forutsetning for dette er at vi opprettholder og videreutvikler eksisterende aktiviteter innen jordbruk, skogbruk, fiske, havbruk og industri. En annen forutsetning er selvsagt at vi ikke selger disse ressursene for tjene raske penger - nr det er langsiktig verdiskaping vi skal leve av. Punktum!

Ogs m vi ha politikere som vger legge til rette for at nringslivet tr satse. For det bde vil og nsker de - fordi de er smarte og ser at dette er fremtiden. For oss alle.

Foto: Norsk Landbrukssamvirke

Under 40

Av alt korn som produseres i verden er det 12 prosent som krysser en landegrense fr det blir spist - av mennesker eller dyr. For kjtt er tallet 9. Prosent, alts. 7 prosent av verdens melkeproduksjon havner p verdensmarkedet og 3 prosent av eggene.

Og hvorfor er det slik? Hvorfor produseres slike basis matvarer overalt og hvorfor blir s lite eksportert? Hvorfor er selvforsyningsgraden p 90 prosent? Omtrent.

Jo, fordi mat er et viktig nasjonalt anliggende. Det lses ikke gjennom handel. Ingen kan stole p andre. Det er for viktig, rett og slett.

Unntatt for Norge, da - som synes det holder med en selvforsyningsgrad p under 40. Prosent, alts.

Norske ressurser

Det finnes mange bygder i Norge. Heldigvis fr'n si - for de fem strste byene i landet vrt synes ikke romme mer enn 1/3 av befolkningen. Omtrent. 2/3 bor i hvert fall andre steder. I en bygd. Et lite lokalsamfunn. Eller i en by som er s liten at den ligner mistenkelig p en bygd. Nok om det.

Poenget er at alle disse bygdene har n ting til felles. Og det er at det finnes et ressursgrunnlag for menneskene som bor der. En eller flere ressurser som gjr at det skapes arbeidsplasser og verdier. Det kan vre skog som gir mulighet til produsere tmmer, gress som gjr det mulig drive jordbruk, hav som grobunn for fiskerinring eller at det rett og slett er s vakkert der at mange kommer p besk. Eller sjukt dype fjorder som gjr det mulig fre opp laks, for den sakens skyld.

Tilgangen p ressurser kan p sin side danne basis for videreforedling av varer og tjenester. Og til utvikle kompetanse. Kunnskap.

Uansett - uten tilgang p ressurser er det ikke liv laga i noen bygd i Norge. Det sier seg selv. Og uten tilgang p fornybare og brekraftige ressurser er det bare et sprsml om tid hvor lenge det bor mennesker der.

La meg bruke en liten fjellbygd jeg kjenner for illustrere. Bygda heter Vingelen og klamrer seg fast i en fjellside mellom Tynset og Rros et sted. Her har det bodd mennesker i mange hundre r. Nettopp fordi det var ressursgrunnlag der. Det var nok av skog (som mange andre steder i Norge), flotte jaktterreng med mye vilt ogs var det mulig dyrke gress der. Utrolig nok - 800 meter over havet. Vingelen har derfor utviklet seg til en jordbruksbygd. Med et hundretalls med grder som driver med melke- og kjttproduksjon. Grdene er velholdte, men sm - i enhver mlestokk. Men det er - i gode r - akkurat nok gress til at sauer, kuer og 500 mennesket berger liv. S vidt. Ressursgrunnlaget tillater ikke kt produksjon av melk og kjtt. Det er ikke mer ta av - for si det snn.

N nsker likevel norske politikere at man skal ke matproduksjonen - gjennom gi kt sttte til strre enheter. Og mindre til de sm. Hvor disse strre enhetene skal ligge sies det riktignok fint lite om, men vi fr anta at de m ligge andre steder enn i Vingelen. For der er det ikke ressursgrunnlag for noe mer. Og hva vil p litt sikt skje med bygder som Vingelen, nr de ikke er i stand til produsere mer? Jo - de vil forsvinne. Fordi det ikke lenger er konomisk brekraftig fortsette med produsere akkurat den mengden jordbruksprodukter som ressursgrunnlaget tillater. De produserer for lite!

De vil forsvinne. Sakte men sikkert. Fordi de produserer for lite. Og det ressursgrunnlaget som faktisk finnes der, vil ikke lenger bli utnyttet. Det vil gro igjen og forsvinne!

Og likevel pstr norske politikere at vi p denne mten vil n mlet om "kt matproduksjon basert p norske ressurser"

Det hele er er faktisk s dumt og korttenkt som det er mulig bli. Selv for en politiker.

BILLIG POLITIKK

OK - prisen p soyamel i Norge er politisk fastsatt. Soyamel koster 3,87 kroner per kilo. Prisen p korn er ogs politisk fastsatt i Norge. Den skalte mlprisen p bygg (som er det kornet det brukes mest av i kraftfr) er 2,69 kroner per kilo. Prisrelasjonen mellom disse to er alts 1,44. Soyamel koster 44% mer enn bygg. Med andre ord. Og det er veldig billig.

Det er proteininnholdet i soyaen som er viktig for produsere mye melk og for at kyllingene kan femtidoble vekten sin i lpet av den ene mneden de lever.

OK - og hvordan er dette ellers i verden? Der tilbud og ettersprsel bestemmer prisen p bde soyamel og korn som brukes til kraftfr? Melkekyrne og kyllingene er omtrent de samme. Som i Norge. Det kan jo vre interessant, kanskje?

Vel, prisrelasjonen mellom soyamel og korn svinger noe mer p verdensmarkedet - s klart. Men hvis vi legger prisbildet for de siste 40 rene til grunn, ligger prisrelasjonen mellom 2 og 3 og i snitt omtrent p 2,50. Prisen p soyamel p verdensmarkedet er alts 150% hyere enn prisen p korn. Basert p dette burde norsk soyamel kostet 6,73. Ikke 3,870.

Det er denne politisk fastsatte prisrelasjonen i Norge som gjr at vi bruker mye soya - simpelthen fordi den er dritbillig. Jordbrukspolitikken gjr den billig. Bde i forhold til norsk korn og norsk gress. Norske bnder er rasjonelle folk og velger det som gir hyest ytelse til lavest mulige kostnad. S fr heller regnskogen i Brasil og det norske ressursgrunnlaget (gress i innmark og utmark) seile sin egen sj. Bare kraftfret blir billig.

Mens det som i virkeligheten skjer er at norsk jordbruk kobler seg fri fra landets eget ressursgrunnlag. Fordi gresset blir for dyrt! Og dette er attptil stikk i strid med de uttalte mlene for norsk jordbrukspolitikk, nemlig "kt matproduksjon basert p norske ressurser"

Johan Grttumsbrten

"I dag mtte jeg en muslim, Harald! En vaskeekte muslim. Og vet du hva han gjorde?"

"Nei, Anders. Fortell!"

"Han rappa verdiene mine!"

"Saft suse - alle sammen?"

"De fleste - Rikard Nordraak, Henrik Wergeland, Johan Grttumsbrten, Einar Gerhardsen, Trygve Lie og Thor Heyerdahl. Borte alt sammen"

"Vilt, Anders. Helt vilt"

"Jeg vet"

"S hva gjr du n, Anders?"

"Drikker te, Harald"

"Smaker det godt?"

"Ikke srlig"

"Men har du ingen verdier igjen, Anders?"

"Joda , Harald. Har igjen fremmedfrykten, selvgodheten og intoleransen. S jeg klarer meg fint. Ikke tenk p det"

"Puh - det var enda godt, Anders!"

Bra sikkert!

Norsk bnder skal sikre oss ren mat. Og gjre det p en kostnadseffektiv mte.

Norske bnder skal utnytte vre naturgitte forutsetninger og gjennom bruk av det norske ressursgrunnlaget produsere trygg og sunn mat. P en kostnadseffektiv mte.

Norske bnder skal ivareta norsk matjords fruktbarhet i et evighetsperspektiv. P en kostnadseffektiv mte.

Norske bnder skal bidra til sysselsetting, brekraft og verdiskaping i hele landet. Og vre kostnadseffektive.

Norske bnder skal srge for bevaring av norsk kultur og kulturlandskap. P en kostnadseffektiv mte.

Det norske bnder gjr skal vre bra for miljet. Og kostnadseffektivt.

Norske bnder skal srge for matvaresikkerhet og langsiktig matvareforsyning. Og vre kostnadseffektive.

Norske bnder skal srge for dyrevelferd i verdensklasse. P en kostnadseffektiv mte.

Er det rart at norsk landbrukspolitikk ikke fungerer?

Den mangler klare ml. Klare prioriteringer. Den er som Ole Brumm. Eller Nasse Nff. Eller begge to. P n gang.

For det er ikke vanskelig vre kostnadseffektiv. De fleste bnder er det. Men hva med alle disse verdiene norske bnder skal bidra med i samfunnet vrt? De kommer ikke som et resultat av kostnadseffektiv matproduksjon.

Det er bra sikkert!

God samvittighet!

"Spis med god samvittighet" str det utenp posen.

Og det skal jeg jaggu gjre. Etter betalt ikke mindre enn 116 kroner for to brd. To kologiske brd. Der noen har tatt seg bryet med slepe den ene kiloen med kologisk hvete som trengs - til en pris av 3 kroner og femti re - med bil, jernbane og bt helt fra Kazakhstan til Norge. For lage brd av det. Det er klart det koster! Selv jeg skjnner det.

Noen vil kanskje kalle med en kritisk jvel nr jeg likevel sr tvil om miljgevinsten av dette opplegget, men det fr s vre.

Jeg skal spise med god samvittighet - fordi jeg har bidratt til at noen tjener litt mer penger i norsk bakerbransje. Og det unner jeg dem. Virkelig!

Brekraftig mat?

Jeg traff et menneske i dag. Et ungt menneske. Mye yngre enn meg. Uten at det skal s mye til. Og uten at det har noe med saken gjre. For vi var begge nysgjerrige. Skulle det vise seg. Og usikre. Usikre p hva som er rett og galt. Hva som er lurt og ikke lurt. I forhold til mat. Til produksjon av mat. Brekraftig mat. Finnes det i det hele tatt noe som kan kalles brekraftig mat? Eller er uttrykket en selvmotsigelse? Finnes det bare grader av brekraft? P en skal fra 1 til 10. Eller fra 1 til 100. For den sakens skyld.

For sikkert er at all den maten vi mennesker trenger skaper problemer for klimaet p jorden. Uavhengig av hvordan denne maten produseres. Uavhengig om det er jordbruk i sm-, middels- eller storskala. Og uavhengig om den produseres kologisk, "semi-kologisk", konvensjonelt eller industrielt - med eller uten GMO. Noen vil hevde at smskala kologisk planteproduksjon er brekraftig, mens andre vil hevde at dette bare er tys - for s mye dyrkbar mark finnes ikke i verden til dekke matbehovet p denne mten. Alts ikke brekraftig. For menneskeheten.

S kanskje det bare er for mange av oss? Mennesker, alts. Kanskje det er derfor maten m produseres p en mte som er lite brekraftig? Eller sagt p en annen mte - er det brekraftig med s mange mennesker p jorden?

Eller kanskje fatter'n hadde rett, likevel? Nr han noe kynisk hevdet at: "Det er alltid nok mat - til de som overlever!"

Ferskt brd fra baker'n

Det er en liten ting jeg har tenkt p en stund. En liten stund. Bare en filleting. Ikke noen store tanker. Det overlater jeg til politikerne. For det har de sjukt peiling p. Heldigvis.

Den lille tingen jeg har tenkt p er hvor lurt det er kjpe brdvarer som ligger i frysedisken. For miljet, alts. Og for lommeboken i og for seg.

Disse varene er alts produsert kostnadseffektivt og fint i EU et sted. Stekt endel for s bli fryst ned. I plast. Ogs m de holdes nedfryst under hele transporten fra EU et sted til Norge et sted fr de havner i en frysedisk hos Kiwi. Eller Coop. Her holdes de nedfryst helt til noen kjper de for ta de med seg hjem for steke de. n gang til.

Jeg er ingen ingenir - heller - men vil tro at dette krever sjukt mye energi - produsere, steke, pakke inn, fryse, fryse, fryse for s bli stekt. Igjen.

Og dette forbruket av energi i livslpet til disse produktene er vi uten blunke villige til betale mye mer for enn ferskt brd fra baker'n. Og hvis det i tillegg str kologisk p pakken, betaler vi enda mer. Fr vi hardnakket pstr at maten i Norge er s innmari dyr.

Noe sier meg at det er bedre kjpe ferskt brd. Fra baker'n.

Det er lov gjre feil

"Det er lov gjre feil", sa fatter'n alltid. Selv om han selv var ufeilbarlig. S klart. "Bare du lrer av det", sa'n videre.

Og det har jeg n. Jeg har lrt.

Jeg har lrt at det er dumt kjpe et norsk brd til 38 kroner nr den viktigste rvaren i brdet koster 1 krone og femti re. P grunn av den helvetes landbrukspolitikken.

"Det er billigere bake selv eller importere brdet", sier folk til meg. Folk flest.

Da jeg ikke har noen ambisjoner som baker, kjpte jeg i dag et importert brd.

Det vil si - deigen er produsert kostnadseffektivt i EU basert p europeiske rvarer, importert nesten tollfritt til Norge og stekt opp med billig norsk strm.

Kan dere gjette hva dette brdet kostet?

Jo da - brdet kostet 37,95

S bare ta det med ro, fatter'n. Hvor n enn du er. Jeg har lrt. Ikke tenk p det.

Fra n av blir det importert brd p meg.

Og det er dumt. Punktum.

"Regjeringen nsker et kostnadseffektivt landbruk", sier regjeringen. P regjeringen.no.

Men hva i huleste mener regjeringen med dette? Egentlig? Mener de et landbruk og en matforsyning der alle kjenner prisen p alt, men ingen kjenner verdien av noe? Og hvor effektivt skal det vre? Holder det at kyllingene ker vekten sin 50 ganger i lpet av den lille mneden de lever? Eller skal vi f det opp i 60? Eller 80? Som er mye mer kostnadseffektivt. Og hvorfor skal ikke kuene gjre det samme? Hvorfor skal kuene kaste bort store deler av sommeren p vandre ute i det fri? Og spise gress? Nr de kunne sttt inne og blitt stappet fulle med soya fra Brasil. Og palmeolje fra Indonesia. Det er nemlig mye mer kostnadseffektivt. Verdilst, men kostnadseffektivt.

S hva mener regjeringen med et kostnadseffektivt landbruk?

Dansk landbruk er kostnadseffektivt. Og konkurs. Dansk landbruk er kostnadseffektivt. Og ikke brekraftig.

For meg hres kostnadseffektiviteten regjeringen snakker om ut som ren svada. Sludder og plsevev. Ord uten innhold. Eller mening. Og slike ord er overfldige. Slike ord gjr Norge fattigere! Slike ord gjr norsk landbruk mindre verdifullt. Og det er dumt. Punktum.