hits

juli 2017

Handlegater i London

Norge er et rikt land. Et nyrikt land. Vi kjper handlegater i London.

Det gjorde ikke fatter'n.

Fatter'n min vokste opp p poteter, elgkjtt, rret, grt og melk. Og andre ting naturen og landbruket i sterdalen hadde by p. Det var ingen overflod av mat. Heller. Men han klarte seg. Om vinteren brukte han ullunderty. Som ble vasket akkurat nr det hadde sluttet kl. Fatter'n dde i 1994. Og spiste aldri Taco. For middag uten poteter var ikke middag. I hans verden.

Dette kan vi le av. I dag. Selvsagt kan vi det. Selv om det bare er en generasjon siden.

Men det er n ting vi ikke kan le av. Som ingen mennesker kan le av.

Denne ene tingen er mat. Proteiner, karbohydrater, fett, energi og de greiene der. Som er minst like viktig som tilgang p rent vann.

Selvforsyningsgraden p mat i Norge er under 40 prosent. Og dette tallet er en sannhet med modifikasjoner.

For at norske kyllinger og griser skal vokse fort nok og for at norske kuer skal produsere mer melk enn de fra naturens side er bygget for, er vi avhengig av importere store mengder karbohydrater og proteiner.

Karbohydratene kommer fra land som Kazakhstan og Argentina. Proteinene kommer fra Brasil. Der de dyrker soya. Som er den desidert strste og viktigste proteinkilden for norske husdyr. Soyaen som skal til Norge dyrkes i delstaten Mato Grosso - nrmeste nabo til Amazonas og fraktes tusenvis av kilometer med lastebil fr den skipes til Norge. Denne skjre verdikjeden er det alts som holder norsk landbruk gende. I dag.

Det fungerer p et vis, men det er ikke mye som skal til fr norske kylling- og svineprodusenter m sende dyrene til slakteriet. Og det blir tomt for smr. Igjen.

S hva gjr vi hvis vi ikke fr tak i den soyaen vi trenger? Importerer vi svinekjtt fra Danmark? Og kylling fra Tyskland?

Eller skal vi akseptere at kyllingene vokser litt saktere. At grisene bruker litt lengre tid p bli feite. Og at kuene lager litt mindre melk. Hver. Og heller hatt flere kuer. Og kyllinger. Skal vi like godt akseptere at vi ikke kan drive like kostnadseffektivt som i andre land? Det ville blitt dyrere. Men ikke mye.

Vi produserer fisk i Norge ogs. I store mengder. Det skal sies. Men denne produksjon er utelukkende basert p import av rvarer. Fiskeolje og fiskemel fra Peru, korn fra Tyskland og Kazakhstan. Og soya. Fra Brasil.

S norske myndigheter tar ikke mat p alvor. Og det burde de gjre. Det er deres plikt. Sikker og brekraftig tilgang p sunn, god og nringsrik mat er noe vi har krav p. Vi blir ikke mette av handlegater i London!

Og er ikke godt nok kjpe seg ut av det. Mat er og blir et nasjonalt anliggende. Vi kan ikke stole p andre. Nr krisene inntreffer. Og det kommer de til gjre. Heller fr enn senere.

n hundredel

Tyskland produserer cirka 25 millioner tonn med god mathvete. I ret. Av de 150 millioner som produseres i EU hvert r. Norge produserer 0,25 millioner tonn. I et godt r.

n hundredel av produksjonen i Tyskland, alts. Eller sagt p en annen mte: under innhstningen av hvete-avlingen i Tyskland (som tar en mneds tid) tresker tyske kornbnder 3 til 4 norske hvete-avlinger om dagen!

Likevel synes noen at prisen burde vre den samme. Og at det er den helvetes norske landbrukspoltikken som gjr den norske maten s inne i granskauen dyr.

Vel - dem om det.

Fakta er at tysk hvete (i snitt siste 5 r) har kostet 200 eur per tonn (1,90 per kilo). Norsk hvete koster 2,40. Vi kunne selvsagt kuttet ut norsk hveteproduksjon og kjpt alt i Tyskland. Men de som tror at dette ville gjort brdet p Kiwi billigere tar naturligvis feil.

Brdet p Kiwi ville fortsatt kostet 44 kroner - fordi vi nordmenn har rd til betale 44 kroner. For et brd.

Vi m bruke jorda

Norsk landbruks- og matpolitikk kan beskrives med mange ord. Brekraft er ikke et av disse ordene. Dessverre.

For vr egen evne til brdf oss selv burde definitivt vre brekraftig. Ja, hvis noe som helst skal vre brekraftig s nettopp dette! For hva er vel viktigere for oss mennesker enn sikker tilgang p trygg, sunn og nringsrik mat?

Norsk matproduksjon burde vre brekraftig - i konomisk, sosial og miljmessig forstand. Det er den ikke.

N er det ikke et ml for norsk matpolitikk brdf norske bnder. Selvsagt ikke. Men det er et ml for norsk matpolitikk srge for at nordmenn ser muligheter og perspektiver i lse dette viktige samfunnsoppdraget. Det m alts vre nok mennesker i dette landet som nsker produsere mat. Ellers vil vr evne til brdf oss selv smuldre bort. Sakte og sikkert. De siste 10 rene har antallet grdsbruk blitt redusert med 1,000. Per r! Dette er et resultat av norsk matpolitikk. Antall melkekyr gr ned i takt med at hver ku produserer mer melk. En kning som i hovedsak skyldes kt bruk av importert kraftfr - p bekostning av norsk gress. Nedgangen i antall dyr medfrer at vi n er avhengige av importere kjtt for holde hjulene i gang. Dette er et resultat av norsk matpolitikk.

Det norske kornarealet er redusert med nesten 15% siden rtusenskiftet. Korn er i tillegg til gress den viktigste forutsetningen for produsere mat. Uten korn er vi ikke i nrheten av vre i stand til brdf oss selv. Nedgangen i kornarealet er ogs et resultat av norsk matpolitikk.

Norsk matpolitikk bidrar alts til en utvikling som ikke er brekraftig.

Og dette burde vi gjre noe med. Og ikke overlate problemet til barna vre!

For oppn dette m vi srge for at det produseres nok planter. Planter som vi kan spise selv eller la husdyrene omsette til kjtt for oss.

Dette er den eneste lsningen som virkelig er brekraftig. Vi m bruke alle de ressursene vi har i dette relativt karrige landet. Vi m bruke jorda.

Punktum.

Effektivt!

Norsk landbruk og norsk matforsyning blir ofte beskyldt for vre lite effektivt. Ja, selv av konomer. Srlig av konomer, faktisk. Nr jeg tenker meg om. Eller av folk som mener at de er det. konomer, alts.

Det komiske ved dette er at konomer burde vite hva effektivitet er. Tross alt. For effektivitet mler minimal ressursbruk for oppn et ml. I dette tilfellet bli mett. Og norsk landbruk og matforsyning srger for at vi nordmenn m bruke minst ressurser - av alle mennesker i verden - for bli mette. P god, sunn og nringsrik mat.

1,5 timer m vi jobbe for kunne kjpe mat for en hel uke. Hvis ikke dette er effektivt, vet ikke jeg. En svenske m til sammenligning jobbe 41% lenger og en sterriker langt mer enn dobbelt s lenge. For bli mette.

Og nr vi tillegg vet at de aller fleste norske bnder jobber i andre yrker ved siden av produsere mat og at landbruket er helt avgjrende for at landet vrt ser ut snn som vi - og alle turistene - nsker at Norge skal se ut, snakker vi om effektivitet p hyt niv.

Ja, s hyt niv at selv konomer burde forst det.

Meningsfylt

Som i alle andre idrettsforeninger hender det ogs i Asker Turnforening at unge utvere velger slutte med idretten sin. rsakene kan vre mange. Eller f. Og det spiller heller ingen rolle hvorfor det skjer. Det er bare snn som skjer. Og det er helt OK. S klart!

Men vi som blir igjen i idrettsforeningen synes det er trist. Uansett. Bde fordi vi synes det er synd nr unge mennesker ikke lenger nsker drive med den idretten de har vrt glade i og fordi vi som er igjen lurer p hvem som n skal bidra med rigging, rydding, kaf-vakter, regnskap, vaffelsteking og bring av stoler. Og bord. For kalle en spade en spade. Siden der er snn norsk idrett er organisert.

Her om dagen traff jeg en pappa til en ung jente som nettopp har bestemt seg for at andre deler av livet er viktigere enn tilbringe mesteparten av tiden sin i Askerhallen. Jenta, alts. Vi snakket litt sammen - pappaen og jeg - fr han sa at "bare si i fra hvis dere trenger hjelp til rigging, rydding, kaf-vakter, regnskap, vaffelsteking eller bring av stoler. Eller bord"

Jeg s p han litt undrende og spurte: "Men har ikke motivasjonen din for gjre alt dette sunket betraktelig etter at datter'n din n har bestemt seg for bruke tiden sin p andre ting?"

"Joda, svarte han rolig - men det finnes da ikke noe mer meningsfylt gjre enn legge tilrette for at barn kan drive med idrett. Eller?"

Jeg bare nikket.