hits

mars 2017

Vi driter i miljet

La oss vre rlige. For n gangs skyld.

La oss stikke fingeren i jorden og innrmme n viktig ting. Nemlig at vi driter i miljet!

Vi pumper opp fossilt brennstoff i et rasende tempo og kjper klimakvoter - trolig det mest idiotiske pfunnet siden Berlinmuren. Og nesten p hyde med iden om at norsk pske uten palmeolje er det som redder kloden vr. Slik vi kjenner den. Vi kjper elbiler som gjr null til hundre p fem komma seks sekunder. Snn at vi slipper sitte i k. Og slipper betale for parkering. Ogs gir vi penger til Frederic Hauge (med c) snn at han kan dyrke alger i Sahara. Eller no'. Ogs gir vi rundhndet med penger til noen trivelige mennesker i Brasil. Eller Kongo. Snn at de muligens vil kunne vurdere til hugge ned regnskogen litt saktere. Enn de ellers hadde hugget den ned. Vi kjper store SUVer som det str "Eco" eller "Bio" p. Fordi deler av drivstoffet er laget av det som n dyrkes der det var regnskog. Fr.

Mens vi egentlig er opptatt av er hvor mange prosent av Oljefondet vi kan svi av. Og av at vi helst ikke vil dele dette med noen. Mens vi snakker om brekraft og det grnne skiftet. Fordi det hres litt smart ut. Intelligent og ansvarlig, liksom.

Det vi er mest opptatt av er jobbene vre. Av inntekten vr. Av vr evne til konsumere. Av at vi har nok penger til fly verden rundt. For spise billig mat. Og for legge ut bilder av det p Facebook. Jo da, gjerne av maten ogs - "se hva jeg har klart bestille!"

Vi er nyrike og selvgode.

Og driter i miljet. Som sagt.

Nabo'n min

Dette er en av mine nrmeste naboer. I Asker kommune. Like utenfor Oslo.

Jeg kjenner'n ikke - han som driver grden alts - men vi nikker til hverandre nr vi mtes og jeg synes det er fint at han er der.

Han dyrker korn. Nabo'n min. Litt korn. Veldig lite korn. For vre dnn rlig. Men han gir seg ikke. Han dyrker og dyrker. Han dyrker like lite korn som en dansk, svensk eller tysk bonde kunne hstet inn p et kvarter. Omtrent. Og til en mye lavere kostnad. Helt sikkert. For EU produserer over 300 ganger s mye korn som Norge. Og EU eksporterer hver uke nesten dobbelt s mye korn som norske bakere trenger. Hvert r!! Hver uke eksporterer EU 500,000 tonn med matkorn.

S hvorfor skal vi dyrke noe sjl? I det hele tatt? For at jeg skal ha noe fint se p nr jeg gr tur? For at rdyrene i Asker skal ha et trygt sted vre?

Nei - vi skal dyrke korn fordi det er viktig at vi gjr det. Det har en verdi. En stor verdi. At vi dyrker vr egen mat. Fordi mat er et primrbehov. Og et nasjonalt anliggende. Det er viktig for oss. Viktigere enn bde Paradise Hotell og svineribbe til 19,90. Hos Kiwi. Eller Coop. Eller hva det heter.

Han dyrket grnnsaker ogs. Fr. Nabo'n min. N leier han ut drivhusene sine til folk som trenger et sted til btene sine. Om vinteren. Han m jo betale strmregningene sine. Han ogs.

Jeg vet ikke om nabo'n min har noen til ta over grden etter seg. Men jeg hper det. Jeg hper noen vil fortsette dyrke korn i nabolaget mitt. Og at de ikke bygger et kjpesenter der. Eller et gamlehjem. Ikke fordi jeg har noe i mot eldre mennesker - for all del! Men fordi det er verdifullt lage sin egen mat.

Landbruksministeren vil n at nabo'n min skal drive strre. Dyrke mer. Men hvordan? Jeg har ikke tenkt til flytte p meg.

For si det snn.

Norsk brekraft

Uten soya fra Brasil dr den norske kyllingen og laksen, grisen vokser betydelig saktere og kua produserer vesentlig mindre melk.

Dette er norsk landbrukspolitikk. Fordi man nsker det slik. Vil jeg tro.

For vi har politisk fastsatte priser p soya og andre proteinrvarer her til lands. Prisen p soyaprotein er satt til 84 kroner per proteinenhet, mens prisen for en proteinenhet med raps er satt til 96 kroner. Soya er billig med andre ord. Mye billigere en raps, som det dyrkes mye av i vre nromrder. Og litt i Norge.

Soyaen som brukes i Norge skal ikke bare vre billig og fraktes til Norge. Den skal ogs vre fri for GMO. Selv om over 90% av all soya som dyrkes i verden er genetisk modifisert.

La meg beskrive den logistikk-kjeden som ligger bak. For den kjenner jeg. Godt.

Det begynner med kunstgjdsel. I store mengder. Som man trenger for dyrke soya i delstaten Mato Grosso. Rvarene til kunstgjdselen kommer blant annet fra Asia, Svartehavsomrdet og Afrika. De fraktes til en havn i Brasil. Her blandes komponentene til kunstgjdsel fr denne kjres med bil drye 2,000 kilometer inn i landet til delstaten Mato Grosso der det fortsatt dyrkes soya som (nesten) ikke er modifisert. Kjretidsbegrensninger gjelder ikke p brasilianske veier. Sjfrene gr p guarana og andre oppkvikkende substanser. Veistandarden kan sammenlignes med den norske. Med unntak av asfalten.

Noen mneder senere er soyabnnene klare for innhsting. Og fraktes p de samme veiene tilbake til en utskipningshavn. Derfra gr bten med soya til Fredrikstad, der soyaoljen ekstraheres ut av soyabnnene. Denne oljen fraktes med bil til Karlshamn i Sverige der den raffineres og kjres tilbake til Mills, Tine og vrig norsk matindustri. Soyamelet (det som er igjen etter at oljen er fjernet) blir levert til norsk kraftfrindustri.

Hver bt med soyabnner fra Brasil m ankomme Norge innenfor et vindu p omtrent 10 dager. Hver mned. Hele ret. Ellers dr kyllingen. Og laksen. Og etterhvert ogs grisen. Kua klarer seg - hvis den fr nok gress.

Dette er alts kjeden som holder liv i norsk landbruk. Og de som kontrollerer denne logistikk-kjeden er ikke norske. De kommer fra Brasil. Og brasilianere er hyggelige folk. Stort sett. For det meste. Nr det passer. For spesielt interesserte kan dere lese mer om den brasilianske eieren her

S nr norske politikere snakker varmt om matsikkerhet, selvforsyning og brekraft er det enten mot bedre vitende, fordi de ikke forstr eller fordi de ljuger. Eller et herlig sammensurium av alle tre. Uansett er det ikke bra. Det er nesten s langt unna brekraftig som det er mulig komme.

Brekraft?

Mlene for norsk landbrukspolitikk er:

1) Matsikkerhet gjennom kt brekraftig matproduksjon

2) Landbruk over hele landet basert p utnyttelse av norske ressurser

3) kt verdiskaping og inntekter til landbruket

4) Brekraftig landbruk der landbruket er en del av lsningen p klimautfordringene.

Dette har Stortinget bestemt. Og det hres fint ut. Fornuftig. Gjennomtenkt. Nesten overraskende gjennomtenkt, faktisk.

Men hvordan ser det ut med resultatene? Hvordan henger mlene med bruken av virkemidler sammen? De som partene i jordbruksforhandlingene blir enige om. Henger dette p greip? Er vi p riktig vei?

Vel. Ikke helt. Uten foregripe tallenes tale for de 10 siste rene.

Disse viser at det norske jordbruksarealet (som fra fr er 3% av landarealet) gr ned. Med 5%. Beitearealene gr ned og kornarealet har gtt ned med 13%. Antallet grdsbruk er redusert med 22%. Antallet grdsbruk med egen kornproduksjon er redusert med 34%. Antallet melkeprodusenter er halvert og antallet melkekyr er 20% lavere. Hver fjerde sauebonde er borte. Produksjonen av kylling har riktignok kt med 77%. Kyllingene spiser soya og mais. Som vi ikke dyrker i Norge. 2 av 3 potetprodusenter er borte og arealet er redusert med 13%. Antallet grnnsaksprodusenter er halvert.

Samtidig produserer vi for mye saue- og svinekjtt, for mange egg (og hner), for mye melk og for lite storfekjtt.

Er dette en nsket politikk? I samsvar med mlene for norsk landbrukspolitikk?

Jeg vet ikke. Det hele vitner mer om en politikk som frer til sentralisering og til at stadig mer av den gjenvrende landbruksproduksjon er basert p import av rvarer - i frste rekke soya fra Brasil. Og mais fra Argentina.

Jeg kunne sagt mye om soyaproduksjon i Brasil og maisdyrking i Argentina. Brekraft er ikke n av disse tingene.

I det hele tatt mangler det bevis p at et kapitailintensivt og industrielt landbruk som er konomisk, kologisk og sosialt brekraftig eksisterer. Noe sted. I hele verden. Det finnes ikke! Det er en illusjon.

Men det er alts i denne retningen virkemidlene i landbrukspolitikken beveger oss. Den beveger oss vekk fra noe som er brekraftig. Til noe som ikke er det. Vi beveger oss ogs vekk fra noe som har en verdi til noe som ikke har det. Fra noe som har en egenart til noe som ikke har det. Fra noe som er nesten er unikt til noe som er helt p det jevne. Gjennomsnittlig. Utydelig.

S hvis jeg hadde vrt folkevalgt politiker hadde jeg satt ned foten. Det er nemlig Stortinget som bestemmer over norsk landbrukspolitikk.

PS: hvis det er noen som lurer p hvorfor vi er avhengig av soya og andre importerte rvarer i Norge, s er svaret veldig enkelt. De er billige. Prisene er nemlig politisk bestemt. Det er politikken som gjr de billige. Brekraftige er de ikke..

Foto: vingelen.com

Palmeolje er viktig - ikke farlig!

Verden trenger vegetabilske oljer. For lage mat blant annet. Og laks. Mye laks. Ettersom oppdrettsnringen har brukt opp all fiskeoljen i havet. Vi bruker ogs vegetabilske oljer som drivstoff - merkelig nok - og til mye annet som vi mennesker trenger. I strre eller mindre grad.. Totalt bruker vi 175 millioner tonn med vegetabilske oljer. Hvert r. Og tendensen er stigende. rlig vekst i forbruket er p 5%.

Av de 175 utgjr palmeolje 70 millioner tonn. Eller 40%. Soyaolje utgjr 27% og rapsolje 15%.

Men nr det kommer til den andelen vegetabilske oljer som handles p verdensmarkedet utgjr palmeolje hele 67%. 2/3 av den oljen det er mulig f kjpt er palmeolje alts. rsakene til dette er enkle. Kina importerer nesten 70% av alle soyabnner som handles p verdensmarkedet. Oljen som utvinnes av disse bnnene blir i Kina. For si det snn. Nr det gjelder raps brukes en stadig strre andel av produksjonen til lage drivstoff av. Som vi kan fyre opp SUVene vre med.

Verden trenger palmeolje med andre ord. For si det veldig forsiktig. Nr vi samtidig vet at palmeolje er den vegetabilske oljen som legger beslag p minst jordareal (bare 5% av det totale arealet det i dag dyrkes oljevekster p) er det helt umulig erstatte palmeolje med andre vegetabilske oljer. Uten rasere regnskogen i Sr-Amerika. For dyrke mersoya. Som kineserne kjper. For lage like mye soya- som palmeolje m man kultivere et areal som er nesten 9 ganger s stort! Og bruke veldig mye kunstgjdsel og sfr fra Monsanto for f det til. Fr kineserne kjper mesteparten.

S det smarteste vi kan gjre - i tillegg til slutte bruke vegetabilsk olje som drivstoff - er stille krav til hvordan palmeoljen produseres. Det forby bruk av palmeolje er ikke veien g. Det er nemlig ikke brekraftig.

I det hele tatt.

S dumt er det

Snn i farten kommer jeg bare p n ting som er dummere enn tro at elbiler med over 400 hestekrefter skal redde kloden vi bor p. Nei, forresten - klimakvoter er ogs temmelig dustete. Og muren til Trump. Ja, det meste Trump str for nr jeg tenker meg om. Nok om det.

Men denne ene fullstendig idiotiske tingen er biodrivstoff. Det er s dumt at det nesten er vanskelig sette ord p. Men jeg skal prve.

I USA brukes et areal p over 400,000 kvadratkilometer (litt strre enn Norge) til dyrke mais for lage etanol. En tredjedel av all maisen som dyrkes i USA brukes til dette. Maisen krever omfattende bruk av kunstgjdsel og den er naturligvis genetisk modifisert. Maisen, alts. Av Monsanto.

Videre har importen av palmeolje til Europa femdoblet seg fra 2010-2015 - fordi palmeolje brukes til produksjon av biodiesel. Nesten halvparten av biodieselen er palmeolje!

P grunn av at det brukes s mye palmeolje i biodiesel - i tillegg til store mengder rapsolje - m det produseres mye mer av andre vegetabilske oljer. Srlig soyaolje. For produsere soyaolje i samme omfang som palmeolje m man kultivere et landomrde som er nesten 9 ganger s stort. I Sr-Amerika. Der regnskogen er. Eller var. Soyaen som dyrkes der trenger store mengder kunstgjdsel og er naturligvis ogs genmodifisert. Av Monsanto.

S p bensinstasjonene i Europa burde det egentlig henge store plakater med: "FARE!!! BIODIESEL"

S dumt er det!

Men dette vil den norske regjeringen alts ha mer av. Mye mer. 20 prosent innblanding innen 2020. Selv om bde de og SSB vet at biodrivstoff basert p matvekster gir hyere globale klimautslipp enn konvensjonelt drivstoff. For Norge blir regnestykket riktignok positivt, men bare fordi vi ikke dyrker den maten vi fyller p tanken selv. Vi dytter problemene elegant over p andre. Og slr oss selv p brystet og sier; "Se, s flinke vi er"

Dumt blir bare fornavnet, alts.

Er det s enkelt?

Senterpartiet vil ke prisen p kraftfr. For gjre det mer lnnsomt bruke norsk gress. Fremfor importert kraftfr. Og for ke norsk kornproduksjon. Dette skal gi kt tilgang p kortreist og trygg mat, strre utnyttelse av norske ressurser, bedre dyrevelferd, sikre vedlikeholdet av norske kulturlandskap, bedre konomien til norske bnder, sikre arbeidsplasser i distriktene og vre bra for miljet! Halleluja!!

Er det s enkelt? Hvorfor i huleste har ingen kommet p dette fr??

Neste sprsml blir hvor mye? M kraftfrprisen kes, alts. For f alt dette flotte til skje. n krone? 50 prosent? For det er ikke slik at alle bnder har samme tilgang p gress. Og kostnader forbundet med skaffe dette gresset. S noen vil forsette bruke kraftfr. Fordi dette er lnnsomt. All den tid de fr betalt per kilo melk eller kjtt. Og kraftfret bidrar til ke denne produksjonen.

Videre m det stilles sprsml om alt kraftfr m bli dyrere? Ogs til de dyrene som ikke spiser gress? Fr vi kt bruk av norske ressurser fordi kraftfret til kyllingene blir dyrere?

Jeg er enig med Senterpartiet og mange andre om at noe m gjres. Fordi utviklingen i norsk jordbruk gr i feil retning. Vi bruker mindre norsk jord. Og det blir stadig frre som gjr det. Fordi det ikke er lnnsomt. Og det er ikke bra. For noen. Vi m f norsk jordbruk til g i en annen retning. I en bedre retning. Der det er lnnsomt bruke norske ressurser for produsere god, sunn, nringsrik og trygg mat av hy kvalitet p en brekraftig mte. Samtidig som det srger for at landet vrt ser ut slik vi nsker at landet vrt skal se ut.

Vil kt kraftfrpris endre retningen? Innretningen? Eller blir dette bare mer av en type medisinen som ikke virker?

Nr det vi trenger er en jordbrukspolitikk som gjr det lnnsomt bruke jord. Norsk jord. Til lage mat av.

Foto: vingelen.com