hits

februar 2017

Tenke nytt?

Norske bnder produserer for mye lamme- og svinekjtt. For mange egg. Og hner. For mye melk. Og for lite storfekjtt. Fordi kuene er s sabla effektive. S effektive at det trengs frre kuer for produsere for mye melk. For oppn denne effektiviteten bruker norske bnder sju og en halv milliarder. Kroner. P kraftfr. Hvorav halvparten er importert. Fra den andre enden av kloden.

Norske bnder bruker alts veldig mye penger p produsere for mye av det meste og for lite av noe annet.

Og dette skjer ikke fordi norske bnder er dumme. Langt derifra! Det skjer fordi norske bnder er rasjonelle. De gjr det som lnner seg. Naturligvis. De gjr det fordi landbrukspolitikken gjr kraftfr billig. S billig at det ikke lnner seg la dyrene spise mer av det vi faktisk har mye av - nemlig gress.

Og n vil den norske regjeringen ha enda mer. Mye mer. Av det samme. Strre effektivitet for produsere enda mer. Av ting vi ikke trenger. Fordi dette skal vre lnnsomt. Og kostnadseffektivt. Det skal gi kt lnnsomhet i norsk landbruk. Iflge regjeringen.

Noen vil hevde at dette er smart. Selv om det er veldig vanskelig forst hvordan det kan vre akkurat det.

Kanskje det er p tide tenke nytt? Annerledes? Bedre?

Norske bnder tar ansvar!

Norske bnder tar ansvar.

Frste last med staur er n p vei til Lahtis.

Staurene er hndlaget av slitesterkt norsk seljetre, gir uovertruffen stabilitet i bratte utforkjringer og brekker ALDRI!!!

Jordbruk er bruk av jord

Hvorfor tar vi gale beslutninger? Og hvorfor i all verden fortsetter vi gjre det gang p gang? Daniel Kahneman viser i sin banebrytende bok - "Tenke fort og langsomt" - at vi tenker i ett av to systemer – enten raskt, intuitivt og flelsesdrevet, eller langsomt, rasjonelt og logisk. Begge systemene er ndvendige, og begge har sine svakheter. Det frste systemet - det raske og intuitive - krever mindre av oss enn det andre og mer arbeidskrevende og logiske systemet. Derfor bruker vi mennesker helst det frste - bde fordi det er mer effektivt og fordi vi er rovdyr som ikke nsker slse med energien vr.

Dette vil vi selvsagt ikke innrmme - fordi vi nsker fremst som bde rasjonelle og logiske. Hele tiden. Det er vi ikke. Ofte trekker vi bare fram det rasjonelle og logiske etter at hjernens frste system har bestemt seg - snn at vi kan rettferdiggjre avgjrelsen. I ettertid.

Innenfor politikkomrdene mat, landbruk og klima kan frste generasjon biodrivstoff og forbudet mot bruk av palmeolje i matvarer st som to penbare eksempler p beslutninger der begge systemene med fordel burde vrt i bruk.

Men det finnes ogs enkelte ting som ikke er like penbare. Som at norske bnder nsker seg en lav pris p importert kraftfr. Fordi de mener det er lnnsomt. Men nr kraftfrprisene settes lavt er det mer lnnsomt for bndene bruke kraftfr til fre dyrene, framfor bruke arbeidstimer p grasproduksjon og beite. Eller til dyrke korn. Prisen p kraftfr bestemmer verdien p jordbruksarealene i Norge og verdien p arbeidsinnsatsen til bndene. Jo lavere kraftfrpris desto mindre er arbeidet bonden gjr verdt. Og det er kanskje ikke s lurt? Og hva skjer med de arealene som ikke blir brukt lenger? Nettopp - de gror igjen. Norge gror igjen og vil p sikt ikke lenger se slik ut som vi nordmenn nsker at landet vrt skal se ut. Og det er ville vrt synd.

Jordbruk er nemlig bruk av jord. Det ligger litt i ordet. P en mte. Og norsk jordbruk er bruk av norsk jord.

Og kostnadsreduksjon og effektivisering foregr i det frste systemet - verdiskaping og brekraft i det andre.

Foto: dn.no

Frihandel med mat?

Gunnar Stavrum er tilhenger av frihandel. Det er jeg ogs. For noen m jo kjpe alle de rvarene vi finner og de produktene vi lager. Og da er det selvsagt en fordel at vi ikke mter altfor mange hindringer p veien. Det er innlysende. Selv for meg.

Men Gunnar Stavrum mener at frihandel ogs m gjelde for landbruksprodukter. For maten vr alts. Bde fordi det angivelig skal gi oss bedre kvalitet og lavere priser. Og fordi dette skal gi oss bedre muligheter til eksportere de varene vi nsker eksportere - olje, fisk, aluminium og de greiene der.

Gunnar Stavrum mener alts at Norge br vre det eneste landet i verden som ikke beskytter sin egen matproduksjon. Som ikke beskytter vr egen evne til brdf befolkningen, alts.

Dette er jeg ikke enig i. Jeg synes det er naivt. I tillegg mener jeg at mat er altfor viktig til ikke vre politisk. Mat ER poltikk. Og et nasjonalt anliggende. Og det skulle bare mangle! For det spiller en rolle hvor og hvordan maten vr lages. Og hvem som gjr det.

Mid-sized farm

I dag skal historien handle om min far, Ole. Ole Nordstad. Litt om han og mest om landbruk.

Min far ble nemlig fdt litt for sent. Ikke bak en lvedr, alts. Bare litt sent. Litt under ett r for sent til ta over grden. Som heter Nordstad. Fordi den ligger lengst nord. I den vakre fjellbygda Vingelen. Som klamrer seg fast til fjellet mellom Tynset og Rros et sted.

S fatter'n mtte ut i verden. Og det var i grunnen bra. For fatter'n var smart. Nesten like smart som storebroren sin. Som ble bonde.

Og han var dyktig i det han holdt p med, faren min. Og han reiste mye. Ogs til USA.

Der ble han kjent med Bob. Som var bonde. I midtvesten. Et sted. En dag snakket Bob og fatter'n om grdsdrift.

"So you come from a farm in Norway, Ole?", innledet Bob.

"That's right", sa fatter'n. Som sant var.

"What kind of farm?", ville Bob vite. Bob var nysgjerrig. Til amerikaner vre.

"Cattle, mostly - milk and meat production", svarte far min.

"Big?", ld neste - uunngelige - sprsml. Bob var tross alt amerikaner.

"Not very", svarte fatter'n. Som ogs sant var.

"How many heads?", grov Bob videre. Han ville vite hvor mange kyr de hadde. P Nordstad. I Vingelen.

"Well - about 20", svarte fatter'n. Sannferdig igjen.

"I see - 20,000 cattle. Not bad, my friend. A mid-sized farm!", konstaterte Bob

"Yeah - a mid-sized farm", sa fatter'n. Og skifta tema.

USA bruker mellom 250 og 300 milliarder i ret p landbrukssubsidier. Norge bruker 15. S det er klart det blir en helt annen strrelse p greiene i USA. Selv jeg skjnner det.

Et lite mysterium

"Landbruk over hele landet" er ett av hovedmlene i norsk landbrukspolitikk. Det har Stortinget bestemt. Og det virker fornuftig. Ogs fordi den lille matjorda vi har er spredt utover hele det lange og temmelig karrige landet vrt.

For lage mat i hele landet m det bo mennesker i hele landet. Som kan produsere denne maten. Det er en rimelig antakelse. Om ikke annet.

Men nr skolene, grdsbrukene og kommunene angivelig er for sm, sykehusene for lite effektive og nr pningstidene hos den lokale lensmannen er for korte, blir dette for lite robust. Iflge regjeringen. Og tjenestene m flyttes. De m sentraliseres. Enhetene m bli strre, mer kostnadseffektive og robuste. Halleluja.

Og hva som skal skje med de menneskene som skal produsere den maten - over hele landet - forblir et lite mysterium.

For ingen kan bo p steder som mangler infrastruktur. Som mangler grunnlag for verdiskaping. Og fremtidsperspektiver. Det sier seg selv.

Foto: colourbox.no