hits

januar 2017

Med god samvittighet

Folk vil ha billig mat. S billig skal den vre at det ikke gjr noe om vi kaster den. For hvert r kaster vi nordmenn 355,000 tonn med fullt brukbar mat til en samlet verdi av 20 milliarder.

Og n vil regjeringen ha et enda mer effektivt landbruk som produserer enda mer mat til en enda lavere kostnad. Snn at vi kan kaste enda mer, antakeligvis. Med god samvittighet.

Det hele fr nesten Donald Trump til fremst som en rakettforsker. Men bare nesten.

Foto: adressa.no

Unglaublich schn

"Norwegen ist unglaublich schn", fr jeg ofte hre av mine tyske kolleger, forretningsforbindelser, bekjente og av kassadama hos Lidl nr hun innser at det str en vaskeekte nordmann frst i ken. Og da forsker jeg smile s kledelig beskjedent jeg bare kan, fr jeg nikker forsiktig anerkjennende. Og kjenner det bruser litt inni meg. Ikke mye. Men litt. Jeg synes det er hyggelig nr folk liker landet mitt.

Og det er mange steder i Norge som ser ut som postkort. I Norge bor mennesker i postkort. Uten at vi tenker s mye p det. Vi tar det som en selvflge. Naturlig nok. Vi er vant til det. Det er dette som er Norge. Det Norge vi kjenner.

Men det gr dessverre ikke an leve av bo i et postkort. Det m vre et livsgrunnlag der. Det m vre muligheter for verdiskaping der. Perspektiver. S klart. Folk m kunne produsere noe. Produkter eller tjenester. Private eller offentlige goder. Ellers dr det ut. Og Norge vil se annerledes ut. Helt annerledes. For da vil det ikke lenger bo mennesker i postkortene. Og uten mennesker er det ingen postkort. Da er det bare stein eller skog. Eller begge deler.

Nr regjeringen fortsetter legge ned skoler, lensmannskontorer, sykehus, grdsbruk og sl sammen kommuner for effektivisere og "modernisere" Norge, er det nettopp dette som skjer. Postkortene tmmes for mennesker. Og de flytter aldri tilbake.

Foto: vingelen.com

Kvalitet

Det er fortsatt noen som ikke forstr hvorfor vi trenger norsk landbruk. Utrolig nok.

Derfor er det n p hy tid med bevis. Bildebevis.

Dette er en norsk potet. Fra Toten. Lena for vre helt nyaktig.

Og dette er en fransk potet. Fra Frankrike et sted.

I rest my case!

Pytt, pytt

"Direktoratet har analysert hendelser som skal gi et bredt bilde av pkjenninger som kan ramme norsk matforsyning. Vi har ikke funnet hendelser med hy risiko for norsk matforsyning" skriver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i sin analyse "Risiko og srbarhetsanalyse av norsk matforsyning".

Ingen grunn til bekymring, alts. I et land som importerer mellom 60 og 70 prosent av den maten vi trenger. I et land der halvparten av rvarene til egen landbruksproduksjon m importeres. For holde hjulene snn noenlunde i gang. I et land der produksjonen av kylling og laks stopper fullstendig opp i lpet av en uke eller to, dersom det skulle skje noe med soya-leveransene fra Brasil.

Direktoratet foreslr ikke ett eneste tiltak for styrke matberedskapen i landet vrt. Ikke ett! Direktoratet mener alts at vi til enhver tid og under alle politiske, klimatiske og handelsmessige forhold fr kjpt det vi trenger. Av andre. Som har for mye. Til enhver tid.

Til alt overml har ikke direktoratet peiling p hvor stor vr evne til selvforsyning i en krisesituasjon er. De konstaterer bare at dette kunne vrt nyttig vite!

Hallo!

Hva vi huleste skal vi da med et direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap??? Nr det eneste de gjr er lage en analyse der de konkluderer med at "det gr sikkert bra"!!

Om kute grfort p ski...

.....som de sier i Dalsbygda.

Det er ingen som tviler p at Therese Johaug snakker sant. Tror jeg. Selv i nabolandene vre begynner folk innse at hun bare er en blid jente fra Dalsbygda som elsker g veldig fort p ski.

Det paradoksale i saken hennes er at hun blir straffet fordi vi ikke har dopingleger i Norge. Og ingen historie for ha det.

rsaken til at idrettsutvere selv har det objektive ansvaret for hva de putter i seg (eller smrer p kroppen) er jo nettopp forhindre at idrettsutvere frikjenner seg selv med si at "legen sa at jeg skulle gjre det".

Det domsutvalget i Norges Idrettsforbund derfor m ta stilling til er hvor lav straff de kan ilegge Therese Johaug - UTEN at FIS eller WADA benytter seg av retten de har til anke straffeutmlingen. Noe som trolig vil fre til en strengere straff.

Therese Johaug blir alts straffet fordi hun stolte p legen sin - og fordi vi ikke har dopingleger i Norge.

Foto: nrk.no

Farlig mat

Vi drukner i ernringsfysiologer for tiden. Og i andre folk som hevder at de kan helt sjukt mye om ernring. Om mat. Og drikke.

Folk som ser det som sin oppgave her i livet fortelle oss andre idioter hva vi skal spise. Eller hva vi ikke skal spise - for vre mer nyaktig.

Og om at det liksom m vre et konsept bak alt vi spiser. At vi m gjre et slags statement med det vi dytter i oss. Det m vre kortreist mat, kologisk mat, sakte mat, r mat, super mat, lavkarbo-mat, hykarbo-mat, billig mat, dyr mat, brekraftig eller klimavennlig mat. Eller alt p n gang. Mat som gjr oss tynne, smarte og sexy. Mat som redder verden slik vi kjenner den. Mat som i grunnen gjr alt annet enn gjre oss mette og fornyde.

Men n trenger vi ikke flere av dem. Synes jeg. N er jeg lei. Forsynt. Jeg trtt av folk som hevder at de kan helt sjukt mye om mat. Og drikke. Og som p dd og liv m fortelle meg om det. Absolutt hele tiden!

For n er det like fr vi trenger ernringspsykologer! Folk som kan fortelle oss at mat ikke er farlig. Likevel. At vi ikke dr av det. Heller.

Fr vi blir ernringspsykopater, alle mann. Og kvinner.

Smartere enn oss?

Jeg hadde gleden av kjre bil gjennom sterrike i sommer. Fra st til vest. Det er et usedvanlig vakkert land. Litt som Norge, - uten fjorder - bare enda flottere og mer spektakulrt. Trange daler og hye fjell. Mange hye fjell. Uansett hvilken vei man vrir p hodet. Det er forstelig at de bygger hus av stein. For si det snn. For der hvor skogene vokser er det stort sett s bratt at trrne m felles for hnd. Vil jeg tro. Uten at jeg er noen ekspert p det omrdet. Heller.

Men det mest iyenfallende er likevel at de dyrker mat overalt - unntatt der det er fjell eller skog. Eller begge deler. Og unntatt der folk bor. Ellers brukes nesten alt mer eller mindre brukbart areal til lage mat - grnnsaker, korn og gress. Mye gress - selv i de bratteste dalsider der traktorkjring m fortone seg som en risikosport. Eller ren og skjr galskap.

S er da ogs sterrike selvforsynt p alle landbruksprodukter - unntatt ris. Og det er ikke fordi bnder blir rike av vre bnder i sterrike. Heller. Det er fordi landet anser det som viktig. Og de har selvsagt rett. Mat er tross alt det viktigste som finnes. Etter vann. Og sterrike gjr dette til tross for at landet er med i EU - hvilket betyr at de nr som helst kan hente landbruksvarer fra et av de andre 27 landene. Som har mer enn nok.

sterrikerne har innsett at mat er s viktig at det er nasjonalt anliggende - de kan ikke stole p andre hvis det kniper.

I tillegg bidrar landbruksproduksjonen selvsagt til at landet ser ut slik som de som bor der - og alle som kommer p besk dit - nsker at det skal se ut. De har skjnt at jordbruk handler om bruk av jord.

sterrikerne er smarte folk. Tydeligvis. Smartere enn oss kan det synes. Uten at det behver bety all verden.

Vr selvforsyningsgrad ligger mellom 30 og 40 et sted. Prosent, alts. Litt avhengig av hva vret gjr med kornavlingen vr. Som uansett er altfor liten. Til dekke vrt behov for mat.

Foto: Anders Nordstad

Ole Brumm

Norsk bnder skal sikre oss mat. Og gjre det p en kostnadseffektiv mte. Sier regjeringen.

Norske bnder skal utnytte vre naturgitte forutsetninger og produsere trygg og sunn mat. P en kostnadseffektiv mte.

Norske bnder skal ivareta jordas fruktbarhet i et evighetsperspektiv. P en kostnadseffektiv mte.

Norske bnder skal bidra til sysselsetting, brekraft og verdiskaping i hele landet. Og vre kostnadseffektive.

Norske bnder skal drive smskala-jordbruk. Kostnadseffektivt.

Norske bnder skal srge for bevaring av norsk kultur og kulturlandskap. P en kostnadseffektiv mte.

Det norske bnder gjr skal vre bra for miljet. P en kostnadseffektiv mte.

Norske bnder skal srge for matvaresikkerhet og langsiktig matvareforsyning. Og vre kostnadseffektive.

Norske bnder skal skape verdier. P en sjukt kostnadseffektiv mte.

Er det rart at norsk landbrukspolitikk bare fungerer snn passe?

Den mangler ml. Klare prioriteringer. Den er som Ole Brumm. Eller Nasse Nff. Eller begge to. P n gang. Verken fugl eller fisk, alts.

Korttenkt mat

Regjeringen sier de vil ha kostnadseffektiv matproduksjon. Kostnadseffektiv matproduksjon skal veie tyngre enn alle andre hensyn - som matsikkerhet, jordbruk over hele landet, dyrehelse, biologisk mangfold, milj og brekraft. Kostnadseffektivt eller d er det som gjelder. I flge regjeringens nye stortingsmelding om jordbruket. Som de n ber Stortinget gi sin tilslutning til.

Og det er ikke s vanskelig senke kostnadene. Det er bare lempe litt p kravene. For hvorfor skal norske dyr g p beite? Nr det er mer effektivt holde dem inne og fre dem med importert og subsidiert kraftfr. Og hvorfor skal vi ha s mange sm fjs i dette landet? Nr det er mer effektivt med noen f og store fjs. Og hvorfor i all verden skal vi produsere mat over alt? Nr det er mer effektivt produsere mat der rvaretilgangen er best. Hvorfor skal vi bruke den lille matjorden vi har til jordbruk? Nr det er mer effektivt bruke jord i andre land. Der bde jord og arbeidskraft er billigere. Og hvorfor skal vi i det hele tatt dyrke mat i et land med s mye drittvr? Nr det er mer effektivt dyrke maten andre steder. Der klimaet er bedre egnet.

Det kutte kostnader er lett, kortsiktig og korttenkt.

Det skape verdier er vanskelig, langsiktig og brekraftig.

Lars Joachim til hyre

Donald Trump minner meg mer og mer om Teddy Fahr - taxisjfren med hentesveis som ble statsminister i Norge fordi han lovet tette alle hullene i norske veier og fylle p mer sjokolade i bunnen av kroneisen. Donald Trump er nrmest en kopi. En drlig n. P bildet ser vi Teddy Fahr sammen med min gode venn og forfatter Lars Joachim Grimstad. Lars Joachim til hyre.

Billig-Nirvana


"Norsk mat er dyr p grunn av den helvetes landbrukspolitikken!", er det mange som roper. Ja, konomer ogs. Og de krever bli trodd. 
Men de tar feil. Fullstendig feil. 
Norsk mat er dyr fordi vi har s mye penger. Vi kjper handlegater i London - og Tesla S for slippe st i k.


La meg ta et eksempel. Som jeg kjenner godt:Norsk matkorn koster omtrent to og en halv krone. Matkorn p verdensmarkedet koster n og en halv. Kroner alts. 
Og hvor mye koster et brd? Som inneholder et halvt kilo av dette kornet. Til to og en halv krone. Per kilo. Jo da, for et brd betaler vi 25-40 kroner. Uten blunke. 
Kostnadene til selve kornet - den viktigste bestanddelen i et brd - utgjr 3-5% av brdprisen. 
"Og hvem er det som jukser her?" 
kan man sprre seg. Svaret er at ingen jukser. Alle handler rasjonelt. 
Alle kononiske ledd i en verdikjede har til oppgave hente ut de hyeste prisene som kjperne i neste ledd er villige til betale. Det kalles marked. Og markedsmekanisme. 
Og dette er det konomer og andre skalte markedsliberalister som ikke forstr. Utrolig nok. 
Markeder fungerer ikke snn at aktrene baserer sine priser p en kostnadskalkyle. Prisene baserer seg p hva folk er villige til betale. Eller er det noen som tror at Apple produserer iPhone i et lavkostland for gi denne kostnadsfordelen videre til kundene sine?? Eller at Norgesgruppen produserer mat i utlandet til sine EVM for gjre disse produktene billige? For oss? 
Og for Norges del er det slik at betalingsviljen og -evnen er ekstremt hy - derfor blir prisene hye. 
Maten er dyr i Sveits ogs.
For si det snn. 
Noen tror at maten blir billigere hvis vi fjerner tollen p matvarer. Det er en fin og naiv tanke. Men den er alts feil.

Ja, noen tror at det finnes et slags billig-nirvana her p jord - et sted der lnningene er veldig hye og prisene veldig lave. Nr vi nordmenn eksporterer vr voldsomme kjpekraft, er det kanskje lett tro at dette stedet faktisk finnes. Men det finnes alts ikke. Det kan ikke finnes.

Og hvis det er noen trst kan jeg bare si at folk her i Tyskland - hvor jeg bor - ogs synes maten er skikkelig dyr. Dem om det.

Foto: caranddriver.com

Verdivalg

Hvorfor trenger vi politikere? Egentlig. I den grad vi gjr det. Egentlig.

Jeg tror vi trenger politikere for foreta verdivalg.

For vi andre velger jo stort sett det enkle og kortsiktige fremfor det kompliserte og langsiktige. Hver gang. Vi velger pris fremfor verdi i ni av 10 tilfeller. Vi kjper ikke el-bil fordi vi er opptatt av miljet for si det snn.

S hvordan er det egentlig med norske politikere? Egentlig? Nr de ikke er opptatt med ulv og andre viktige saker.

Vel - de snakker mye om milj. Og om brekraft. Om grnt skifte, fornybare ressurser og snn. Og det er jo bra. I og for seg. Men nr det kommer til realpolitikken ser det annerledes ut. Helt annerledes. Da er det fullt fokus p enda mer fossil energi og p fylle fjordene vre med soya fra Brasil. Og de fjordene vi ikke fyller med soya fra Brasil, fyller vi med avfallet fra gruvedrift.

Selv jeg skjnner at det er penger tjene p utvinne olje, p fre opp sjuke mengder med laks og p gjre gull av grstein gjennom tmme fjellene vre for verdifulle materialer. S jeg trenger ikke politikere til dette.

Jeg trenger politikere til hjelpe til med ta de vanskelige valgene. De som ikke er enkle og kortsiktige. De som kanskje krever at vi tenker nytt. For skape et langsiktig og brekraftig samfunn. Snn at barna vre har noe se fram til.

Og vi har mange ressurser i landet vrt. Heldigvis. Og det er de vi m leve av. Vi m koble ressurser sammen med kompetanse og kapital. For da kan vi skape noe. Noe som varer.

Men da m vi virkelig begynne se p de fornybare ressursene vi har. P alvor. Og ikke p de andre. De som blir borte. For det er ikke brekraftig. Det sier seg selv. Egentlig.

Men vi fr kanskje bare de politikerne vi fortjener?

Foto: no.wikipedia.org

Dobbel pris

Jeg har ingenting i mot kologi. Eller kologisk mat. Ingen verdens ting. Og hvorfor skulle jeg det? Folk m jo f lov til tro p hva de vil. Og spise hva de vil. Synes jeg.

Og hvis noen synes at det gir dem en bedre flelse spise kologisk mat, m de gjre det. For all del.

Jeg kjper ikke kologisk mat. Jeg tror ikke noe p det. Og er derfor ikke villig til betale noe ekstra for det. Kall meg gjerne en gjerrigknark. Eller en mat-nihilist. Eller no'

For noen r siden beskte jeg en svensk bonde. En kornbonde. Som dyrket kologisk korn. Vi kikket ut over keren hans sammen da jeg - som den gamle kornkjperen jeg er - spurte ham hvor mye han skulle ha for kornet sitt. "Tar du dobbel pris av vanlig korn?", spurte jeg. Han s litt rart p meg og svarte: "Nei - er du gal? Jeg m ha mye mer enn dobbel pris for mtte sitte og se p denne stusselige keren hver dag hele sommeren" Og keren hans s virkelig stusselig ut. Det skal han ha.

Men - som sagt - hvis noen har lyst til betale mye mer for maten sin enn andre - fordi det gir dem en god flelse - m de gjerne gjre det. Ja, da br de gjre det.

Det eneste som irriterer meg litt med kologisk mat er at tilhengerne av denne gammeldagse mten lage mat p, gjerne har et sterkt behov for gi uttrykk for at de gjr bedre valg enn andre. De opphyer seg selv.

Det blir litt som med religion, egentlig. Bortsett fra at religion er rligere. P sett og vis. Religion utgir seg ikke for vre noe annet enn det er - et livssyn. Troen p kologisk mat derimot er en tro som prver gi inntrykk av vre vitenskapelig. kologisk mat er en slags kvasi-vitenskap. Som er mer ideologisk enn vitenskapelig fundert. Og den er uansett ingen lsning p verdens utfordring med skaffe sunn, trygg og god mat til jordens stadig voksende befolkning.

Men s lenge tilhengerne av kologisk mat kutter ut misjoneringen sin, har jeg ingenting i mot kologisk mat. Ingen verdens ting.

Foto: landbrukstidende.no

Protokoll 3, diesel og ulv

Handelen med bearbeide landbruksvarer (som brd, pasta, pizza, frokostblandinger, sukkervarer, sjokolade etc) er regulert i protokoll 3 til ES-avtalen. Som ble inngtt i 1992. Fr vi sa nei til EU i 1994. For andre gang.

Intensjonen med protokoll 3 var stimulere til kt handel med disse varene mellom Norge og EU - gjennom utjevne prisforskjeller p rvarene som inngr i produksjonen. Tanken var at det skal vre full og rettferdig konkurranse mellom nringsmiddelindustrien i Norge og EU gjennom kompensere for at rvareprisene var litt forskjellige. Bde EU og Norge var og er nemlig opptatt av kunne fre en selvstendig landbrukspolitikk.

Den historiske bakgrunnen for avtalen var alts at basisen for landbrukspolitikken i Norge og EU begge er bygget p et aktivt grensevern og innenlandsk subsidiering av primrproduksjonen, der selvforsyning og hjemmemarkedene str sentralt. Dette gjr det fortsatt i Norge, mens EU i mellomtiden har utviklet seg til bli en dominerende aktr innen verdenshandelen med landbruksvarer. Og er i dag en av verdens strste eksportrer av landbruksvarer. Og prisene i EU har derfor beveget seg ned p niv med verdensmarkedspris p disse produktene.

Tanken bak protokoll 3 var egentlig at prisdifferansen mellom Norge og EU skulle justeres jevnlig - i takt med prisutviklingen hos de to avtalepartnerne. WTO-avtalen i 1994 satte en stopper for denne dynamiske modellen og derfor er det i dag rvareprisforskjellen mellom Norge og EU i 1994 som gjelder. Prisforskjellen for 23 r siden alts! Og mye vann har rent gjennom bde Glomma og Rhinen p den tiden. For si det forsiktig. Norge har opprettholdt priser som skal sikre at det fremdeles dyrkes korn og produseres mat i det karrige landet vrt, mens EU i stor grad har tilpasset seg prisene p verdensmarkedet.

Dette betyr at norsk nringsmiddelindustri har havnet i en voldsom skvis. Og m n konkurrere mot store aktrer i EU som fr importere bearbeidede landbruksprodukter til Norge nesten uten toll - fordi tollen fortsatt beregnes ut fra den forskjellen det var p rvareprisene i Norge og EU for 23 r siden.

For den norske forbrukeren er dette selvsagt hyggelig - fordi de - teoretisk i hvert fall - fr kjpt mat i norske butikker til en langt lavere pris enn det som egentlig var tenkt da avtalen om protokoll 3 ble inngtt. For 23 r siden.

For norsk nringsmiddelindustri er det derimot en stor utfordring st i mot denne konkurransen - som er en konkurranse basert p helt ulike forutsetninger. Den er ikke "fair" rett og slett. For protokoll 3 skulle egentlig srge for utjevne rvareprisforskjellene, men n har norsk matindustri en vesentlig ulempe BDE i forhold til rvarepris OG det generelle kostnadsnivet i Norge (deriblant men ikke begrenset til lnnsniv)

Og dette br kanskje ikke bekymre oss forbrukere nevneverdig. Vi fr "billig" mat. Fra EU. Problemet er bare at norsk nringsmiddelindustri er den nest strste industrien vi har OG den strste kunden for norske bnder. Og dersom ettersprselen etter norske landbruksrvarer forsvinner, er det heller ikke noe grunnlag for produsere norske rvarer. Og dermed vil ikke Norge lenger se ut slik vi vil at Norge vil se ut. I tillegg til at vi ikke evner brdf oss selv, s klart.

Dette burde alts bekymre norske politikere mye mer enn mye annet de fr dagene sine til g med. Men det kan virke som de ikke bryr seg. Eller at de ikke skjnner hvor tynn den trden er som holder liv i norsk matproduksjon.

Fordi de er s innmari opptatt med milj, diesel og ulv.

Ikke ett sekund for tidlig

Jeg har lenge lurt p hvorfor Vidar Helgesen og klima- og miljdepartementet vil at ulvene skal radiomerkes.

Men n har jeg skjnt det. Omsider.

Det er fordi det skal bli lettere finne dem nr de skal skytes.

N har omsider mlstyringen kommet til rovdyrpolitikken ogs. Ikke ett sekund for tidlig!

Catch and kill istedenfor catch and release, alts. Dette er ndt til bli bra!

Litt usikker p om man m ha DAB+ for fange opp signalene, forresten - men det har sikkert Vidar og gjengen hans stlkontroll p.

Foto: Staffan Widstrand

Helt sprtt

Norsk landbrukspolitikk fremstilles gjerne som noe helt spesielt. Som noe helt sprtt. Helt annerledes enn det alle andre land holder p med.

Vel - EUs Common Agricultural Policy (CAP) bestr av markedssttte (priser og toll), inntektssttte og distriktssttte. Omtrent som i Norge, alts. P dette bruker EU 530 milliarder i ret, som tilsvarer 0,6% av det samlede bruttonasjonalproduktet i de 28 medlemslandene.

I Norge bruker vi 15 milliarder, som tilsvarer 0,5% av vrt BNP.

S motstanderne av norsk landbruk og landbrukspolitikk m gjerne hevde at det er galskap. Men vi er i godt selskap. Om ikke annet.

Men hva fr vi egentlig igjen for disse 15 milliardene?

Jo - iflge tall fra analyseselskapet Agri Analyse - fr vi verdier for 140-150 milliarder tilbake. I form av ren produksjonsverdi, sysselsetting, spredt bosetting, kulturlandskap, langsiktig matsikkerhet og positive ringvirkninger for blant annet norsk reiseliv. 10-ganger'n alts. Helt sprtt!

For en enkel sjel som meg selv, virker dette som fornuftig bruk av penger. Men det er mulig at andre investeringer gir hyere avkastning.

Takknemlig hvis noen kan fortelle meg hvilke. I s fall.

P forhnd takk!

Teddy og Trygve

Statsminister Teddy Fahr - i de smtt fantastiske bkene til min gode venn Lars Joachim Grimstad - har hentesveis og kjrte taxi fr han dannet Merpartiet og ble valgt til statsminister i Norge. Teddy gikk til valg p fjerne alle hullene fra norske veier og fylle p mer sjokolade nederst i kroneisen. Og vant med god margin.

Akkurat som Trygve Slagsvold Vedum n skal g til valg p fjerne alle ulvene fra norske skoger og stoppe svenskene p grensen.

Trygve har ikke hentesveis, riktignok. Det skal innrmmes.

Forvrig er likheten slende.

Catch-22

Trenger vi norske bnder? Trenger vi norske rvarer?

Noen hevder at vi ikke gjr det.

Fordi det er s dyrt. Sier de.

Tja - det kommer selvsagt an p hvordan man mler det. Og om man sammenligner epler med epler. Eller epler med noe annet. Grapefrukt eller no'.

Nok om det.

Det som ofte blir oversett er at norske rvarer er viktige. Svrt viktige. P flere mter. For mange virksomheter. Og for svrt mange mennesker. I Norge.

For norsk nringsmiddelindustri for eksempel. Den nest strste industribransjen i Norge. Som ikke er beskyttet av hye tollmurer. Som noen tror. Eller velger tro. Fordi de ikke vet bedre. Eller gidder finne ut av det.

For norsk nringsmiddelindustri er i hyeste grad utsatt for konkurranse. Srlig for den delen av industrien som driver med bearbeiding av landbruksvarer.

Norsk nringsmiddelindustri tar allikevel opp kampen mot de store internasjonale aktrene i matmarkedet. Til tross for norske lnns-, investerings- og rvarekostnader.

Norsk matindustri bestr i dag av 2,100 bedrifter spredt over hele landet, som sysselsetter 48,995 mennesker, omsetter for 215 milliarder, investerer 6 milliarder i ret og bruker nesten 1 milliard i ret p forskning og utvikling.

Men dersom tilgangen p norske rvarer blir borte, vil det ikke lenger vre grunnlag for ha nringsmiddelproduksjon i Norge. Det sier seg selv.

Og uten norsk nringsmiddelindustri vil det heller ikke vre grunnlag for norske bnder til produsere rvarene som danner grunnlaget for denne verdiskapingen.

En mer klassisk "Catch-22" skal man lete lenge etter:

Ingen bnder - ingen norsk nringsmiddelindustri.

Ingen norsk nringsmiddelindustri - ingen bnder.

Og s fr folk som er betydelig klokere enn meg, vurdere hva som er klokest for oss mennesker som klamrer oss fast p denne steinhylla i utkanten av Europa - bnder og matindustri. Eller ingen av delene.

Foto: www.narbakst.no

Om verdiskaping

Norske bnder er i riksdekkende media to ganger i ret. Omtrent. Den ene gangen er i mai, nr bndene fremsetter sine krav. Til hvor inne i helvete dyr maten skal vre for oss andre. Den andre gangen er hver gang det er snakk om ulv. Den eneste tingen som tilsynelatende str i veien for et bonde-nirvana her p jord.

Og dette er synd. For bndene ikke minst. Men ogs for alle oss andre forbrukere av riksdekkende media, som aldri helt fr taket p hvilke funksjoner norske bnder ivaretar i landet vrt. Og hvilke verdier de skaper for oss. Alle.

La meg derfor - i anstendighetens navn - la bndene f slippe til n gang til. I riksdekkende media. Her er listen:

1) Bndene skaffer oss sunn, trygg, god og nringsrik mat. Til en pris som gjr at vi nordmenn bare m jobbe et par timer for spise i en uke. Ingen andre bruker s lite tid og arbeidsinnsats p skaffe seg mat. Unntatt min venn Simen, kanskje. Som jakter p ryper. Han om det.

2) Bndene sikrer tilgangen p norske rvarer som skaper grunnlaget for verdiskaping i norsk nringsmiddelindustri. En av de strste og viktigste nringene i Norge med over 50,000 arbeidsplasser og en verdiskaping p 200 milliarder. Hvert r.

3) Bndene skaper arbeidsplasser i distriktene - bde innen handel, industri og tjenesteytende nringer - ytterligere 17,000 arbeidsplasser og en rlig verdiskaping p 12 milliarder for vre nyaktig.

4) Bndene sikrer bosetting i distriktene. De skaper levende bygder.

5) Bndene skaper en infrastruktur som gjr at turistnringen kan skape verdier - en av de nringer i Norge med strst vekst.

6) Bndene produserer og forvalter kulturlandskap med hyt biologisk mangfold.

7) Bndene sikrer og ivaretar store kulturverdier.

8) Bndene skaper identitet for steder og regioner.

9) Bndene skaper levende lokalsamfunn med stor dugnadsnd.

10) Bndene bygde landet vrt. N holder de det vedlike.

Dersom vi fjerner livsgrunnlaget for mange av disse bndene, vil disse godene mtte produseres av andre. Til en kostnad som vil ligge skyhyt over den kostnaden bonden leverer tjenestene til. Som er s og si gratis.

Det er slsing med penger fjerne livsgrunnlaget for norske bnder. Det er kaste skattepenger ut av vinduet. Det er dsling med ressurser. Det er dumt, rett og slett.

Og maten blir ikke det minste billigere. Det er en illusjon. Prisen p mat bestemmes ut fra inntektsnivet vrt. Frst nr dette reduseres vil maten bli billigere.

Norske bnder bidrar sterkt til at landet vrt ser ut slik vi - og alle de som kommer p besk hit - nsker at landet vrt skal se ut. Og dette har en ubetalelig verdi. For oss alle.

Foto: forskningsraadet.no

For lite ulv?

Ved utgangen av 2016 l det iflge markedsregulator Nortura - som skal srge for balanse mellom tilbud og ettersprsel p kjttmarkedet i Norge - nesten 3,000 tonn sau- og lammekjtt p lager. Litt avhengig av faktisk slaktevekt er dette et sted mellom 100,000 og 150,000 dyr. Tilfeldigvis like mange dyr som ikke kommer tilbake fra sommerbeite, alts.

Samtidig viser tall fra Miljdirektoratet at de dokumenterte angrepene p sau og lam var svrt f innenfor ulvesonen. Kun sju sauer ble angrepet, iflge direktoratets tall for 2016.

Har vi for lite ulv, alts?

Uansett kan vi fastsl at vi har for mye sau og lam i Norge. Samtidig mener landbruksministeren at norske bnder m produsere mer. Og vil ke investeringssttten til bygge flere sauefjs. I 2016 fikk 83 nye prosjekter midler fra mat- og landbruksdepartementet. Snn at vi kan produsere enda mer kjtt - p en kostnadseffektiv mte.

Det hele er virkelig helt genialt! produsere enda mer av noe vi allerede har for mye av, alts!

Det hrer med til historien at norske sauebnder har innsett at overproduksjonen er en utfordring. De har derfor akseptert en betydelig prisnedgang p kjttet de leverer. Denne prisnedgangen blir derimot ikke viderefrt til oss forbrukere - butikkprisen p su- og lammekjtt er fortsatt den samme.

Ikke s lurt, kanskje?

Vi forbrukere i rike land i Europa bestemte oss for en stund siden at vi ikke ville ha palmeolje. Mer. Og vi fikk viljen vr. Nesten, i hvert fall.

Vi mente at bruken av palmeolje var drlig for miljet. For regnskogene i Malaysia. Og det er jo sant. Isolert sett.

Men var det s lurt? Egentlig.

For vi sa nei til palmeolje, men var ikke villige til endre p matvanene vre. P velstanden vr. Det fr jo vre grenser!

Palmeoljen m alts erstattes av andre vegetabilske oljer - i frste rekke soyaolje.

For lage soyaolje m man dyrke soyabnner. Naturligvis. Og for produsere n liter soyaolje m man dyrke soyabnner p et areal som er 9 ganger s stort som det produksjonen av n liter palmeolje legger beslag p. Ved takke nei til palmeolje reduserer vi trykket p regnskogen i Asia - LITT. Og ker trykket p regnskogen i Sr-Amerika - MYE!

Det er alts fint lite som tyder p at det var srlig lurt takke nei til palmeolje. Nr man ser p hele sannheten. Og ikke bare p nye utvalgte deler av sannheten.

Srbart

Norge importerer ganske mye soya. Til vre et s lite land. Vi importerer soya for produsere laks, melk og kjtt. Omtrent 600,000 tonn i ret. Dette holder norsk matproduksjon i gang. Beitedyrene hadde riktignok klart seg en stund uten soya - de hadde bare vokst litt saktere og produsert vesentlig mindre melk - men bde laksen og kyllingene hadde ligget syltynt an.

Og soya produseres det ganske mye av i verden. Litt over 300 millioner tonn per r. I Nord- og Sr-Amerika. Litt under halvparten av dette (ca 140 millioner tonn) omsettes p verdensmarkedet og det er USA, Brasil og Argentina som str for nesten 100% av denne eksporten. Kina's voksende velstand har frt til at landet er i srklasse den strste importren av soya. Hele 87 millioner tonn skipes dit vrt r. Kina str alts alene for over 60% av verdenshandelen med soya - tendens stigende. Men selv nr Kina og EU (ca 20 millioner tonn rlig import) har forsynt seg, er det jo litt igjen.

Utfordringen for Norge er bare at det ikke er tillatt importere soyabnner som er genetisk modifisert (GMO) til landet vrt. I Argentina er 100% av soyaen GMO, i USA er det s og si 100% og i Brasil er det omtrent 95% av soyaen som er genetisk modifisert. Av de 100 millioner tonn med soya som produseres i Brasil er det alts bare 5 millioner tonn som ikke er GMO-soya. Brasil eksporterer omtrent halvparten av soya-avlingene sine og vi kan derfor ansl at det er omtrent 2,5 millioner tonn med soya som skal dekke verdens ettersprsel etter konvensjonell soya. Deriblant Norges 0,6 millioner tonn. Nr vi i tillegg vet at denne soyaen hovedsakelig dyrkes i delstaten Mato Grosso - med noen tusen kilometer til nrmeste havn - er det ikke vanskelig forst at den norske verdikjeden for mat er noe srbar. For si det veldig forsiktig. Til alt overml styres ikke kjeden av nordmenn. Den eies og styres av brasilianere.

Hvis dette er vre politikeres oppfatning av robust og sikker tilgang p mat, er det all mulig grunn til lure p om de vet hva de snakker om. Eller om de bare stikker hodet i sanden og hper at noen andre fr skylda. Nr denne kjeden brytes.

For det kommer til skje - heller fr enn senere.

Om kloke folk og de greiene der

"Et viktig grunnlag for ke matproduksjonen i Norge er styrke konkurransekraften. kt produktivitet og bedre effektivitet gjr oss bedre rustet i kampen mot kt konkurranse fra internasjonal handel", skriver landbruksminister Jon Georg Dale i Stavanger Aftenblad.

Det kan enten virke som den norske landbruksministeren tror at norske bnder ikke er rasjonelle folk. At norske bnder ikke forsker maksimere utbytte med minimal bruk av ressurser. At hans oppgave som landbruksminister er bedrive voksenopplring om banale konomiske prinsipper. Ja, det kan virke som han tror at norske bnder ikke forstr slike enkle konomiske sammenhenger. Og da tar han feil. Grundig feil. Da undervurderer han norske bnder. Ja, han fornrmer dem.

Eller s tror han virkelig at norsk matproduksjon skal og kan bli like effektiv som i de landene som utsetter oss for kt konkurranse gjennom internasjonal handel. Dette er i s fall bde naivt og dumt. Og deleggende for den verdiskapingen norsk landbruk kan oppn.

Jeg arbeider for tiden for en middels stor tysk landbruksvirksomhet. Et kooperativ. Vi kjper inn korn fra tyske kornbnder som vi delvis bruker til egen kraftfrproduksjon og delvis selger videre til tysk nringsmiddelindustri eller eksporterer. Hvert r hndterer vi et volum tilsvarende 10 norske kornavlinger og produserer alene 5 ganger s mye kraftfr som det produseres i hele Norge. Og vi er ikke den strste aktren i Tyskland en gang!

Dette er alts konkurransen den norske landbruksministeren mener norske bnder skal ta opp kampen mot.

Det er bde fnyttes og meningslst. Og fordummende - ikke minst!

Visst kan vi ta opp kampen mot internasjonal handel, men da m vi bruke de konkurransefortrinnene vi har. Og ikke de vi ikke har.

Og det at norske bnder ikke er rasjonelle og kloke folk, trenger ikke landbruksministeren lure p. For det er de. Punktum.

Det viktigste

Hvilken rvare er den viktigste her i verden?

Olje? Gull? Gass? Jernmalm? Aluminium? Kobolt?

Riktig svar er: ingen av delene.

For korn er den viktigste rvaren som finnes! Korn er grunnlaget for all mat. Verken mer eller mindre.

Og mat er viktig! Det tror jeg vi alle kan vre enige om.

Ikke bare fordi vi blir gode og mette av den. Men fordi mat skaper stabilitet. Fordi sult fr fram det verste i oss mennesker. Det nest verste. For vre presis. Etter religion.

Det produsere mat er alts viktig.

Dette har alle nasjoner i verden innsett. Unntatt Japan, egentlig. Som stoler p USA. Og Norge. Som stoler p oljen.

Alle andre nasjoner har innsett at mat er et nasjonalt anliggende.

Sikker tilgang p sunn og nringsrik mat er et offentlig gode. P lik linje med rent vann og et velfungerende helsevesen. Og et par andre ting. Som trdlst internett. Og tog som ikke gr. Nr de burde ha gtt.

Landbruket subsidieres derfor i alle land. Ogs i Norge. Bruken av virkemidler er ulik, men ingen land vger stole p at andre land stiller opp og byr p sitt eventuelle overskudd av mat. Hvis og nr det blir krise.

I Norge produserer vi 35 prosent av den maten vi trenger.

Og fiske-argumentet holder ikke. Det er bare tv. Oppdrettslaks produseres nemlig for eksport og fres 100% p importerte rvarer. P fiskeolje fra Peru, soya fra Brasil og hvete fra Tyskland og Kazakhstan!

N er det selvsagt ikke alt vi skal dyrke i Norge. Pasjonsfrukt, for eksempel.

Men basismatvarer som korn, kjtt og melk br og m vi dyrke og produsere selv. Basert p norske ressurser.

Det gjr vi ikke.

Vi dyrker omtrent halvparten av kornet vi trenger. Og kjttproduksjonen vr er fullstendig avhengig av import av rvarer som soya fra Brasil.

Vi er med andre ord srbare.

Mer srbare enn mange tror. Enn mange liker tro.

Og dette m norske myndigheter ta inn over seg. Og gjre noe med.

Fr neste krise kommer. For den kommer. Det er ikke noe tenke p en gang.

Foto: regjeringen.no

Den helvetes landbrukspolitikken!

Hvorfor er alt s dyrt i Norge? Vrt daglige brd for eksempel. Som koster 40 spenn. I lavprisbutikken.

"Det er p grunn av den helvetes landbrukspolitikken", sier noen. Ja, konomer ogs. Faktisk.

Som vi alle vet bestr et brd av korn. Hovedsakelig. Den norske bonden fr 3 kroner per kilo for kornet sitt. For lage et brd trenger man en halv. Kilo, alts. S hvorfor koster brdet over 25 ganger s mye? Er det vannet som er s sjukt dyrt?

Lsningen p dette problemet er i flge noen - deriblant regjeringen vr - produsere mer. I strre enheter. Og derigjennom f ned enhetskostnadene.

La g - si at vi slo sammen alle norske kornprodusenter til n, slik at denne ene ble p strrelse med en middels stor amerikansk kornprodusent. Hva ville prisen p korn vrt da. Jo, den hadde ligget p 2 kroner (verdensmarkedspris) og hovedingrediensen i det norske brdet hadde kostet n krone. Istedenfor n og en halv. Og hvor mye hadde brdet kostet da? Jo - helt riktig: 40 kroner!

Det er ikke mer komplisert enn som s.

Dette burde alle forst. Ja, selv konomene!

Foto: matportalen.no

Alt for miljet

Noen mener at vi burde slutte spise kjtt. Og heller spise artisjokker og snn. Ja, selv elgen skal visst vre en miljversting. Fordi den raper metan. Eller andre uhumskheter som ikke er bra for miljet.

Uansett er det lurt jakte p elg. Enten fordi man vil ha kjttet eller fordi man vil stoppe elgen fra rape ihjel miljet.

Men fr man drar p jakt kan det vre lurt lre seg litt om hvordan man skal oppfre seg nr man er p jakt.

Slik jeg gjorde. Da jeg fikk vre med et jaktlag p Finnskogen. P elgjakt. Som gjest. Jeg lrte i hvert fall mye.

Denne kunnskapen vil jeg n dele med dere. Snn at dere kan unngr gjre de strste brlerne. Nr dere skal p elgjakt. For skaffe kjtt eller for redde miljet.

Her er de viktigste lringspunktene:

1. Nr du kommer inn i jakthytta - for aller frste gang - for hilse p jaktlaget, ikke sett deg p jaktsjefens stol.

2. Ikke sett deg p stolen til den forrige jaktsjefen heller.

3. Vent til du fr anvist plass.

4. Nr du skal sjenke deg kaffe, ikke ta en av koppene med navn p. Ta den det str 'Gjest" p. Det er ingen i jaktlaget som heter Gjest.

5. Ikke ta med fuglebikkja di.

6. Ikke skryt av fuglebikkja di.

7. Hvis en av medlemmene i jaktlaget sier noe du ikke forstr - bare lat som du skjnner - nikk og hold kjeft!

8. Ta gjerne p en oransje lue. Elgen er nemlig fargeblind og legger derfor ikke merke til at du ser helt dust ut.

9. Ikke nevn ordet ulv. Eller ord som ligner p ulv. Som gulv for eksempel. Si heller drken!

Med disse enkle, men viktige rdene, er det bare nske lykke til og si "god jakt"! Enten du er lei av artisjokker eller vil gjre alt for miljet.

Foto: collettsrike.no

Et fattigere Norge

Vingelen er en norsk fjellbygd. En jordbruksbygd. Som klamrer seg fast i fjellet. Mellom Tynset og Rros et sted.

Vingelen er et av de vakreste stedene jeg kjenner til i Norge. I fjellene og nasjonalparken som omkranser Vingelen finner man flott og nesten urrt natur, fiskevann, aktive setergrender, Norges beste rypeterreng og landets strste reinsdyr. Det hele overvkes av kongernens vaktsomme blikk. Men det bor ikke mennesker i Vingelen fordi det er s vakkert der. Det bor mennesker der fordi man kan produsere mat der. Ganske mye mat, faktisk.

Det bor omtrent 500 mennesker i Vingelen. Og noen tusen kuer. Og en god del sauer. Fordelt p 100 grdsbruk. Omtrent. Sm grdsbruk. I enhver mlestokk.

Det er vanskelig leve av grdsbrukene alene. S menneskene er oppfinnsomme og kreative. I tillegg til ha andre jobber. Ogs samarbeider de. For f hjulene til g rundt. Snn akkurat.

N nsker regjeringen strre grdsbruk. Enn de har i Vingelen. Ja, de tar fra de som har minst og gir til de som har mest for f det til. Utrolig nok.

S hva med Vingelen?

Det er ikke mer dyrkbar jord der. Den er utrolig nok den som finnes - nesten 800 meter over havet. Der snplogen jevnlig gr frst i 17. mai-toget. S hvordan skal man drive strre? Ved tmme noen av de laftede og flere hundre r gamle vningshusene for mennesker? Snn at disse m finne p noe annet gjre. Et annet sted. Snn at noen andre kan f litt mer dyrka mark? Til seg og kyrne sine.

Og hvem tjener p dette? Svaret er naturligvis ingen! Absolutt ingen. Det er bare tys. Farlig tys.

Melken, kjttet og brdet vil koste nyaktig det samme som fr.

Svaret er at alle taper p det. Og Norge blir et fattigere sted. Mye fattigere. For det finnes mange slike steder som Vingelen i landet vrt. Enn s lenge. Heldigvis.