Respekt!

Jeg er ikke bonde. Har aldri vært bonde og kommer aldri til å bli det. Bonde, altså.

Men jeg har stor respekt for bønder. For sånne som fetter’n min Stig og de mange andre tusen som produserer mat til oss. I liten eller marginalt større skala. Som trosser norsk klima, HMS-regler, arbeidstidsbestemmelser og stadig skiftende jordbrukspolitikk for at vi skal få sunn, god og næringsrik mat på bordet. Hver dag. De står grytidlig opp, er seint i seng og ferie er noe de får i den andre jobben de må ha for å få hjulene til å gå rundt.

Og jeg kan forstå hvorfor de gjør det. Til en viss grad i hvert fall. Jeg forstår at det gir mening. At det er meningsfullt. Å produsere noe vi alle trenger for å overleve. Sånn at vi andre kan vise frem rålekre Powerpoints til hverandre og like hverandre på Facebook. Mens vi klager over bruken av oljepengene.

Men hvor bærekraftig er det? Når fundamentet i stadig større grad består av idealisme.

Derfor synes jeg det er på høy tid at vi slutter å snakke om bærekraft og heller sørger for at matproduksjonen vår blir bærekraftig. På alle vis. På ordentlig. Ikke bare på PowerPoint.

Og i mellomtiden synes jeg vi skal vise bøndene den respekten de virkelig fortjener. Både fordi er bra folk - stort sett - og fordi de har påtatt seg et viktig samfunnsoppdrag - nemlig å skaffe oss andre mat. Respekt er faktisk det minste vi kan vise dem! Både hvis vi tilfeldigvis skulle møte én - og ikke minst i det offentlige rom.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits