hits

Norske ressurser

Det finnes mange bygder i Norge. Heldigvis fr'n si - for de fem strste byene i landet vrt synes ikke romme mer enn 1/3 av befolkningen. Omtrent. 2/3 bor i hvert fall andre steder. I en bygd. Et lite lokalsamfunn. Eller i en by som er s liten at den ligner mistenkelig p en bygd. Nok om det.

Poenget er at alle disse bygdene har n ting til felles. Og det er at det finnes et ressursgrunnlag for menneskene som bor der. En eller flere ressurser som gjr at det skapes arbeidsplasser og verdier. Det kan vre skog som gir mulighet til produsere tmmer, gress som gjr det mulig drive jordbruk, hav som grobunn for fiskerinring eller at det rett og slett er s vakkert der at mange kommer p besk. Eller sjukt dype fjorder som gjr det mulig fre opp laks, for den sakens skyld.

Tilgangen p ressurser kan p sin side danne basis for videreforedling av varer og tjenester. Og til utvikle kompetanse. Kunnskap.

Uansett - uten tilgang p ressurser er det ikke liv laga i noen bygd i Norge. Det sier seg selv. Og uten tilgang p fornybare og brekraftige ressurser er det bare et sprsml om tid hvor lenge det bor mennesker der.

La meg bruke en liten fjellbygd jeg kjenner for illustrere. Bygda heter Vingelen og klamrer seg fast i en fjellside mellom Tynset og Rros et sted. Her har det bodd mennesker i mange hundre r. Nettopp fordi det var ressursgrunnlag der. Det var nok av skog (som mange andre steder i Norge), flotte jaktterreng med mye vilt ogs var det mulig dyrke gress der. Utrolig nok - 800 meter over havet. Vingelen har derfor utviklet seg til en jordbruksbygd. Med et hundretalls med grder som driver med melke- og kjttproduksjon. Grdene er velholdte, men sm - i enhver mlestokk. Men det er - i gode r - akkurat nok gress til at sauer, kuer og 500 mennesket berger liv. S vidt. Ressursgrunnlaget tillater ikke kt produksjon av melk og kjtt. Det er ikke mer ta av - for si det snn.

N nsker likevel norske politikere at man skal ke matproduksjonen - gjennom gi kt sttte til strre enheter. Og mindre til de sm. Hvor disse strre enhetene skal ligge sies det riktignok fint lite om, men vi fr anta at de m ligge andre steder enn i Vingelen. For der er det ikke ressursgrunnlag for noe mer. Og hva vil p litt sikt skje med bygder som Vingelen, nr de ikke er i stand til produsere mer? Jo - de vil forsvinne. Fordi det ikke lenger er konomisk brekraftig fortsette med produsere akkurat den mengden jordbruksprodukter som ressursgrunnlaget tillater. De produserer for lite!

De vil forsvinne. Sakte men sikkert. Fordi de produserer for lite. Og det ressursgrunnlaget som faktisk finnes der, vil ikke lenger bli utnyttet. Det vil gro igjen og forsvinne!

Og likevel pstr norske politikere at vi p denne mten vil n mlet om "kt matproduksjon basert p norske ressurser"

Det hele er er faktisk s dumt og korttenkt som det er mulig bli. Selv for en politiker.

3 kommentarer

Enkelt sett s er det vel hva du eksporterer kontra hva du importerer som bestemmer hvor mye du har fordele, s mulig du har rett i at det p langsikt er bra for norsk konomi beholde/sponse alle grder i Norge, som da ikke pvirker handelsoverskuddet i fremtiden?

Anders Nordstad

Anders Nordstad

Vel, Andy. Av alt korn som produseres i verden er det bare 12% som handles p verdensmarkedet. For kjtt er andelen 9%, for melk er det 7% og for egg er det 3. Prosent, alts. S noe sier meg at det kan vre lurt produsere mat selv.

Slappa, ingen grunn til reagere negativt. Drit i bonden! Matbutikkene i Norge flommer over av norske ressurser

Skriv en ny kommentar