Norske ressurser

Det finnes mange bygder i Norge. Heldigvis får'n si - for de fem største byene i landet vårt synes ikke å romme mer enn 1/3 av befolkningen. Omtrent. 2/3 bor i hvert fall andre steder. I en bygd. Et lite lokalsamfunn. Eller i en by som er så liten at den ligner mistenkelig på en bygd. Nok om det.

Poenget er at alle disse bygdene har én ting til felles. Og det er at det finnes et ressursgrunnlag for menneskene som bor der. En eller flere ressurser som gjør at det skapes arbeidsplasser og verdier. Det kan være skog som gir mulighet til å produsere tømmer, gress som gjør det mulig å drive jordbruk, hav som grobunn for fiskerinæring eller at det rett og slett er så vakkert der at mange kommer på besøk. Eller sjukt dype fjorder som gjør det mulig å fôre opp laks, for den sakens skyld.

Tilgangen på ressurser kan på sin side danne basis for videreforedling av varer og tjenester. Og til å utvikle kompetanse. Kunnskap.

Uansett - uten tilgang på ressurser er det ikke liv laga i noen bygd i Norge. Det sier seg selv. Og uten tilgang på fornybare og bærekraftige ressurser er det bare et spørsmål om tid hvor lenge det bor mennesker der.

La meg bruke en liten fjellbygd jeg kjenner for å illustrere. Bygda heter Vingelen og klamrer seg fast i en fjellside mellom Tynset og Røros et sted. Her har det bodd mennesker i mange hundre år. Nettopp fordi det var ressursgrunnlag der. Det var nok av skog (som mange andre steder i Norge), flotte jaktterreng med mye vilt også var det mulig å dyrke gress der. Utrolig nok - 800 meter over havet. Vingelen har derfor utviklet seg til en jordbruksbygd. Med et hundretalls med gårder som driver med melke- og kjøttproduksjon. Gårdene er velholdte, men små - i enhver målestokk. Men det er - i gode år - akkurat nok gress til at sauer, kuer og 500 mennesket berger liv. Så vidt. Ressursgrunnlaget tillater ikke økt produksjon av melk og kjøtt. Det er ikke mer å ta av - for å si det sånn.

Nå ønsker likevel norske politikere at man skal øke matproduksjonen - gjennom å gi økt støtte til større enheter. Og mindre til de små. Hvor disse større enhetene skal ligge sies det riktignok fint lite om, men vi får anta at de må ligge andre steder enn i Vingelen. For der er det ikke ressursgrunnlag for noe mer. Og hva vil på litt sikt skje med bygder som Vingelen, når de ikke er i stand til å produsere mer? Jo - de vil forsvinne. Fordi det ikke lenger er økonomisk bærekraftig å fortsette med å produsere akkurat den mengden jordbruksprodukter som ressursgrunnlaget tillater. De produserer for lite!

De vil forsvinne. Sakte men sikkert. Fordi de produserer for lite. Og det ressursgrunnlaget som faktisk finnes der, vil ikke lenger bli utnyttet. Det vil gro igjen og forsvinne!

Og likevel påstår norske politikere at vi på denne måten vil nå målet om "økt matproduksjon basert på norske ressurser"

Det hele er er faktisk så dumt og korttenkt som det er mulig å bli. Selv for en politiker.

3 kommentarer

Andy

24.08.2017 kl.23:09

Enkelt sett så er det vel hva du eksporterer kontra hva du importerer som bestemmer hvor mye du har å fordele, så mulig du har rett i at det på langsikt er bra for norsk økonomi å beholde/sponse alle gårder i Norge, som da ikke påvirker handelsoverskuddet i fremtiden?

Anders Nordstad

25.08.2017 kl.14:16

Vel, Andy. Av alt korn som produseres i verden er det bare 12% som handles på verdensmarkedet. For kjøtt er andelen 9%, for melk er det 7% og for egg er det 3. Prosent, altså. Så noe sier meg at det kan være lurt å produsere mat selv.

Blondinen

25.08.2017 kl.18:10

Slappa, ingen grunn til å reagere negativt. Drit i bonden! Matbutikkene i Norge flommer over av norske ressurser

Skriv en ny kommentar

hits