BILLIG POLITIKK

OK - prisen på soyamel i Norge er politisk fastsatt. Soyamel koster 3,87 kroner per kilo. Prisen på korn er også politisk fastsatt i Norge. Den såkalte målprisen på bygg (som er det kornet det brukes mest av i kraftfôr) er 2,69 kroner per kilo. Prisrelasjonen mellom disse to er altså 1,44. Soyamel koster 44% mer enn bygg. Med andre ord. Og det er veldig billig.

Det er proteininnholdet i soyaen som er viktig for å produsere mye melk og for at kyllingene kan femtidoble vekten sin i løpet av den ene måneden de lever.

OK - og hvordan er dette ellers i verden? Der tilbud og etterspørsel bestemmer prisen på både soyamel og korn som brukes til kraftfôr? Melkekyrne og kyllingene er omtrent de samme. Som i Norge. Det kan jo være interessant, kanskje?

Vel, prisrelasjonen mellom soyamel og korn svinger noe mer på verdensmarkedet - så klart. Men hvis vi legger prisbildet for de siste 40 årene til grunn, ligger prisrelasjonen mellom 2 og 3 og i snitt omtrent på 2,50. Prisen på soyamel på verdensmarkedet er altså 150% høyere enn prisen på korn. Basert på dette burde norsk soyamel kostet 6,73. Ikke 3,870.

Det er denne politisk fastsatte prisrelasjonen i Norge som gjør at vi bruker mye soya - simpelthen fordi den er dritbillig. Jordbrukspolitikken gjør den billig. Både i forhold til norsk korn og norsk gress. Norske bønder er rasjonelle folk og velger det som gir høyest ytelse til lavest mulige kostnad. Så får heller regnskogen i Brasil og det norske ressursgrunnlaget (gress i innmark og utmark) seile sin egen sjø. Bare kraftfôret blir billig.

Mens det som i virkeligheten skjer er at norsk jordbruk kobler seg fri fra landets eget ressursgrunnlag. Fordi gresset blir for dyrt! Og dette er attpåtil stikk i strid med de uttalte målene for norsk jordbrukspolitikk, nemlig "økt matproduksjon basert på norske ressurser"

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits