José Paulo

Jeg besøkte en brasiliansk bonde for en stund siden. I Mato Grosso. Like syd for Amazonas. Vi kan kalle ham José Paulo. Han dyrket soya og mais. Ganske mye soya og mais skulle det vise seg. For som alle bønder var også José Paulo stolt av eiendommen sin og insisterte på at vi skulle få se. Hele. Så da bar det inn i et av flyene han hadde på rullebanen. Midt i mais-åkeren. Vi fløy en god stund og fikk vite at han dyrket omtrent dobbelt så mye korn som alle norske kornbønder dyrker. Til sammen. Hvordan han hadde fått tak i all jorda forble José Paulos hemmelighet. Han hadde ryddet selv og kjøpt av naboer. Sa han. På gården hadde José Paulo en egen kunstgjødselfabrikk, en liten kjemisk fabrikk og han pleide å kjøpe traktorer, skurtreskere og lastebiler i hundretalls av gangen. Han hadde en del kuer på eiendommen sin også. Han viste ikke helt hvor mange, men tippet på 10,000. Omtrent. José Paulo drev ganske stort med andre ord. Men han var på langt nær den største bonden i området. Det José Paulo produserte på gården sin ble for det meste transportert 2,000 kilometer med bil til nærmeste eksporthavn og solgt til Kina, Japan, EU eller til Norge. Til verdensmarkedspris. I konkurranse med amerikanske, russiske og australske bønder. Blant annet.

Så når norske politikere og norsk media messer om at norske bønder må drive større for å bli mer effektive og derigjennom mer konkurransedyktige skyldes dette mest sannsynlig at de ikke vet bedre. At de faktisk ikke har noen anelse om hvordan man produserer og selger landbruksvarer til verdensmarkedspris. Noen bedre forklaring enn mangel på kunnskap har jeg ikke.

For norsk landbruk verken kan eller skal gjøre dette. Det er bare tøys.

Norsk landbruk må gå i stikk motsatt retning. Og fortsette med småskala-jordbruk basert på det norske ressursgrunnlaget. For på dette området har norsk jordbruk noen ganske unike kvaliteter. Som ren, naturlig og trygg mat. Disse må forsterkes. Særegenhetene som kjennetegner norsk landbruk må forsterkes. Ikke svekkes. Bare slik kan norsk landbruk konkurrere. Kampen mot José Paulo volumproduksjon er det ikke noen vits å tenke på en gang. Det er fånyttes og vil aldri kunne gi oss et økonomisk bærekraftig landbruk her i Norge.

3 kommentarer

atb

09.05.2017 kl.14:48

Så jo mer småskala-jordbruk vi driver jo renere, jo naturligere og jo tryggere blir maten? Hvordan henger det sammen? Høres ut som en mening som er dyrket fram i et proteksjonistisk norske subsidie-drivhus. For er det egentlig noen sånn sammenheng i virkelighetens verden? I så fall hvilken sammenheng er det?

Er José Paulos mais og soya ikke ren, ikke naturlig og ikke trygg?

Ellers er det vel i økonomien slik at stilt overfor konkurransen med land som er bedre egnet for korn, ris, soya, mais.., så setter man vel heller innsatsen inn der man har komparative fortrinn, heller enn å sette innsatsen og ressursene sine inn på å skaffe seg politiske fordeler, proteksjonisme og subsidier?

Lagg

10.05.2017 kl.00:13

Det koker vel heller ned til at vi bør holde den lille jorda vi har, i hevd. Vi bør ha en del matproduksjon selv. Det er slett ingen selvfølge at vi alltid får importert det vi trenger.

10.05.2017 kl.09:01

At vi skal ha gårdsbruk er vel de fleste enig om. Det er vel mer hvilken type gårdsbruk vi har gode forutsetninger for, og hvor vi skal drive det. Vi har også hele havet fult av fisk, så vi kommer nok ikke til å sulte.

Skriv en ny kommentar

hits