hits

Jos Paulo

Jeg beskte en brasiliansk bonde for en stund siden. I Mato Grosso. Like syd for Amazonas. Vi kan kalle ham Jos Paulo. Han dyrket soya og mais. Ganske mye soya og mais skulle det vise seg. For som alle bnder var ogs Jos Paulo stolt av eiendommen sin og insisterte p at vi skulle f se. Hele. S da bar det inn i et av flyene han hadde p rullebanen. Midt i mais-keren. Vi fly en god stund og fikk vite at han dyrket omtrent dobbelt s mye korn som alle norske kornbnder dyrker. Til sammen. Hvordan han hadde ftt tak i all jorda forble Jos Paulos hemmelighet. Han hadde ryddet selv og kjpt av naboer. Sa han. P grden hadde Jos Paulo en egen kunstgjdselfabrikk, en liten kjemisk fabrikk og han pleide kjpe traktorer, skurtreskere og lastebiler i hundretalls av gangen. Han hadde en del kuer p eiendommen sin ogs. Han viste ikke helt hvor mange, men tippet p 10,000. Omtrent. Jos Paulo drev ganske stort med andre ord. Men han var p langt nr den strste bonden i omrdet. Det Jos Paulo produserte p grden sin ble for det meste transportert 2,000 kilometer med bil til nrmeste eksporthavn og solgt til Kina, Japan, EU eller til Norge. Til verdensmarkedspris. I konkurranse med amerikanske, russiske og australske bnder. Blant annet.

S nr norske politikere og norsk media messer om at norske bnder m drive strre for bli mer effektive og derigjennom mer konkurransedyktige skyldes dette mest sannsynlig at de ikke vet bedre. At de faktisk ikke har noen anelse om hvordan man produserer og selger landbruksvarer til verdensmarkedspris. Noen bedre forklaring enn mangel p kunnskap har jeg ikke.

For norsk landbruk verken kan eller skal gjre dette. Det er bare tys.

Norsk landbruk m g i stikk motsatt retning. Og fortsette med smskala-jordbruk basert p det norske ressursgrunnlaget. For p dette omrdet har norsk jordbruk noen ganske unike kvaliteter. Som ren, naturlig og trygg mat. Disse m forsterkes. Sregenhetene som kjennetegner norsk landbruk m forsterkes. Ikke svekkes. Bare slik kan norsk landbruk konkurrere. Kampen mot Jos Paulo volumproduksjon er det ikke noen vits tenke p en gang. Det er fnyttes og vil aldri kunne gi oss et konomisk brekraftig landbruk her i Norge.

3 kommentarer

S jo mer smskala-jordbruk vi driver jo renere, jo naturligere og jo tryggere blir maten? Hvordan henger det sammen? Hres ut som en mening som er dyrket fram i et proteksjonistisk norske subsidie-drivhus. For er det egentlig noen snn sammenheng i virkelighetens verden? I s fall hvilken sammenheng er det?

Er Jos Paulos mais og soya ikke ren, ikke naturlig og ikke trygg?

Ellers er det vel i konomien slik at stilt overfor konkurransen med land som er bedre egnet for korn, ris, soya, mais.., s setter man vel heller innsatsen inn der man har komparative fortrinn, heller enn sette innsatsen og ressursene sine inn p skaffe seg politiske fordeler, proteksjonisme og subsidier?

Det koker vel heller ned til at vi br holde den lille jorda vi har, i hevd. Vi br ha en del matproduksjon selv. Det er slett ingen selvflge at vi alltid fr importert det vi trenger.

At vi skal ha grdsbruk er vel de fleste enig om. Det er vel mer hvilken type grdsbruk vi har gode forutsetninger for, og hvor vi skal drive det. Vi har ogs hele havet fult av fisk, s vi kommer nok ikke til sulte.

Skriv en ny kommentar