hits

Norsk brekraft

Uten soya fra Brasil dr den norske kyllingen og laksen, grisen vokser betydelig saktere og kua produserer vesentlig mindre melk.

Dette er norsk landbrukspolitikk. Fordi man nsker det slik. Vil jeg tro.

For vi har politisk fastsatte priser p soya og andre proteinrvarer her til lands. Prisen p soyaprotein er satt til 84 kroner per proteinenhet, mens prisen for en proteinenhet med raps er satt til 96 kroner. Soya er billig med andre ord. Mye billigere en raps, som det dyrkes mye av i vre nromrder. Og litt i Norge.

Soyaen som brukes i Norge skal ikke bare vre billig og fraktes til Norge. Den skal ogs vre fri for GMO. Selv om over 90% av all soya som dyrkes i verden er genetisk modifisert.

La meg beskrive den logistikk-kjeden som ligger bak. For den kjenner jeg. Godt.

Det begynner med kunstgjdsel. I store mengder. Som man trenger for dyrke soya i delstaten Mato Grosso. Rvarene til kunstgjdselen kommer blant annet fra Asia, Svartehavsomrdet og Afrika. De fraktes til en havn i Brasil. Her blandes komponentene til kunstgjdsel fr denne kjres med bil drye 2,000 kilometer inn i landet til delstaten Mato Grosso der det fortsatt dyrkes soya som (nesten) ikke er modifisert. Kjretidsbegrensninger gjelder ikke p brasilianske veier. Sjfrene gr p guarana og andre oppkvikkende substanser. Veistandarden kan sammenlignes med den norske. Med unntak av asfalten.

Noen mneder senere er soyabnnene klare for innhsting. Og fraktes p de samme veiene tilbake til en utskipningshavn. Derfra gr bten med soya til Fredrikstad, der soyaoljen ekstraheres ut av soyabnnene. Denne oljen fraktes med bil til Karlshamn i Sverige der den raffineres og kjres tilbake til Mills, Tine og vrig norsk matindustri. Soyamelet (det som er igjen etter at oljen er fjernet) blir levert til norsk kraftfrindustri.

Hver bt med soyabnner fra Brasil m ankomme Norge innenfor et vindu p omtrent 10 dager. Hver mned. Hele ret. Ellers dr kyllingen. Og laksen. Og etterhvert ogs grisen. Kua klarer seg - hvis den fr nok gress.

Dette er alts kjeden som holder liv i norsk landbruk. Og de som kontrollerer denne logistikk-kjeden er ikke norske. De kommer fra Brasil. Og brasilianere er hyggelige folk. Stort sett. For det meste. Nr det passer. For spesielt interesserte kan dere lese mer om den brasilianske eieren her

S nr norske politikere snakker varmt om matsikkerhet, selvforsyning og brekraft er det enten mot bedre vitende, fordi de ikke forstr eller fordi de ljuger. Eller et herlig sammensurium av alle tre. Uansett er det ikke bra. Det er nesten s langt unna brekraftig som det er mulig komme.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar