Bærekraft?

Målene for norsk landbrukspolitikk er:

1) Matsikkerhet gjennom økt bærekraftig matproduksjon

2) Landbruk over hele landet basert på utnyttelse av norske ressurser

3) Økt verdiskaping og inntekter til landbruket

4) Bærekraftig landbruk der landbruket er en del av løsningen på klimautfordringene.

Dette har Stortinget bestemt. Og det høres fint ut. Fornuftig. Gjennomtenkt. Nesten overraskende gjennomtenkt, faktisk.

Men hvordan ser det ut med resultatene? Hvordan henger målene med bruken av virkemidler sammen? De som partene i jordbruksforhandlingene blir enige om. Henger dette på greip? Er vi på riktig vei?

Vel. Ikke helt. Uten å foregripe tallenes tale for de 10 siste årene.

Disse viser at det norske jordbruksarealet (som fra før er 3% av landarealet) går ned. Med 5%. Beitearealene går ned og kornarealet har gått ned med 13%. Antallet gårdsbruk er redusert med 22%. Antallet gårdsbruk med egen kornproduksjon er redusert med 34%. Antallet melkeprodusenter er halvert og antallet melkekyr er 20% lavere. Hver fjerde sauebonde er borte. Produksjonen av kylling har riktignok økt med 77%. Kyllingene spiser soya og mais. Som vi ikke dyrker i Norge. 2 av 3 potetprodusenter er borte og arealet er redusert med 13%. Antallet grønnsaksprodusenter er halvert.

Samtidig produserer vi for mye saue- og svinekjøtt, for mange egg (og høner), for mye melk og for lite storfekjøtt.

Er dette en ønsket politikk? I samsvar med målene for norsk landbrukspolitikk?

Jeg vet ikke. Det hele vitner mer om en politikk som fører til sentralisering og til at stadig mer av den gjenværende landbruksproduksjon er basert på import av råvarer - i første rekke soya fra Brasil. Og mais fra Argentina.

Jeg kunne sagt mye om soyaproduksjon i Brasil og maisdyrking i Argentina. Bærekraft er ikke én av disse tingene.

I det hele tatt mangler det bevis på at et kapitailintensivt og industrielt landbruk som er økonomisk, økologisk og sosialt bærekraftig eksisterer. Noe sted. I hele verden. Det finnes ikke! Det er en illusjon.

Men det er altså i denne retningen virkemidlene i landbrukspolitikken beveger oss. Den beveger oss vekk fra noe som er bærekraftig. Til noe som ikke er det. Vi beveger oss også vekk fra noe som har en verdi til noe som ikke har det. Fra noe som har en egenart til noe som ikke har det. Fra noe som er nesten er unikt til noe som er helt på det jevne. Gjennomsnittlig. Utydelig.

Så hvis jeg hadde vært folkevalgt politiker hadde jeg satt ned foten. Det er nemlig Stortinget som bestemmer over norsk landbrukspolitikk.

PS: hvis det er noen som lurer på hvorfor vi er avhengig av soya og andre importerte råvarer i Norge, så er svaret veldig enkelt. De er billige. Prisene er nemlig politisk bestemt. Det er politikken som gjør de billige. Bærekraftige er de ikke..

Foto: vingelen.com

2 kommentarer

Skvatt

10.03.2017 kl.12:54

Jau, men du nemnar ikkje årsaka til at gardsbruka verte lagd ner, og det so snøgt at det um berre nokre få år ikkje vil vêre nokre gardsbruk att i heile landet: Vargen. Det er av di vargen et upp alle sauene og andre husdyr, og elles øydelegg og ramponerar gardane og andre or bøndene sine eigedelar at dei stakkars bøndene ikkje sjår nokon annan utveg enn å leggje ner drifta og flytta frå gardane. Den einaste løysinga er den som Senterpartiet krev, nemleg at alle vargar skal utryddast frå landet. Gjer me det, so lyt alle målsettingane uppfyllast. Jau!
Bør jeg søke uføretrygd? Og vil da advokaten fra Codex stille opp? Eller mine kolleger og ledere i NAV?

Skriv en ny kommentar

hits