hits

Jordbruk er bruk av jord

Hvorfor tar vi gale beslutninger? Og hvorfor i all verden fortsetter vi gjre det gang p gang? Daniel Kahneman viser i sin banebrytende bok - "Tenke fort og langsomt" - at vi tenker i ett av to systemer – enten raskt, intuitivt og flelsesdrevet, eller langsomt, rasjonelt og logisk. Begge systemene er ndvendige, og begge har sine svakheter. Det frste systemet - det raske og intuitive - krever mindre av oss enn det andre og mer arbeidskrevende og logiske systemet. Derfor bruker vi mennesker helst det frste - bde fordi det er mer effektivt og fordi vi er rovdyr som ikke nsker slse med energien vr.

Dette vil vi selvsagt ikke innrmme - fordi vi nsker fremst som bde rasjonelle og logiske. Hele tiden. Det er vi ikke. Ofte trekker vi bare fram det rasjonelle og logiske etter at hjernens frste system har bestemt seg - snn at vi kan rettferdiggjre avgjrelsen. I ettertid.

Innenfor politikkomrdene mat, landbruk og klima kan frste generasjon biodrivstoff og forbudet mot bruk av palmeolje i matvarer st som to penbare eksempler p beslutninger der begge systemene med fordel burde vrt i bruk.

Men det finnes ogs enkelte ting som ikke er like penbare. Som at norske bnder nsker seg en lav pris p importert kraftfr. Fordi de mener det er lnnsomt. Men nr kraftfrprisene settes lavt er det mer lnnsomt for bndene bruke kraftfr til fre dyrene, framfor bruke arbeidstimer p grasproduksjon og beite. Eller til dyrke korn. Prisen p kraftfr bestemmer verdien p jordbruksarealene i Norge og verdien p arbeidsinnsatsen til bndene. Jo lavere kraftfrpris desto mindre er arbeidet bonden gjr verdt. Og det er kanskje ikke s lurt? Og hva skjer med de arealene som ikke blir brukt lenger? Nettopp - de gror igjen. Norge gror igjen og vil p sikt ikke lenger se slik ut som vi nordmenn nsker at landet vrt skal se ut. Og det er ville vrt synd.

Jordbruk er nemlig bruk av jord. Det ligger litt i ordet. P en mte. Og norsk jordbruk er bruk av norsk jord.

Og kostnadsreduksjon og effektivisering foregr i det frste systemet - verdiskaping og brekraft i det andre.

Foto: dn.no

2 kommentarer

Det bndene er litt redde for er tollvernet. Jo dyrere vi produserer maten, desto svakere str vi i forhold til import. Kan du skrive litt om handlingsrommet vi har per i dag? Hva kan en handlekraftig regjering gjre for utnytte handlingsrommet for norsk matproduksjon, og hvor ille kan det g med ei regjering som ikke nsker norsk mat p bordet? 70 % eller mer av landets overetablerte butikkvirksomheter er lavpriskjeder - de fleste som handler her vil uansett ikke bry seg om hvilken opprinnelse det str p kjttdeigen, bare de kan velge den billigste.

Litt mer om handlingsrom kan du lese her: http://andersnordstad.blogg.no/1484728859_protokoll_3_diesel_og.html

Nr det er sagt, er det ikke helt riktig at norsk dagligvarehandel er s veldig opptatt av at det de selger er s billig. De er opptatt av marginer. Norsk dagligvarehandel burde kjempe som lver for opprettholde tollvernet - og derigjennom muligheten til selge norske produkter i butikkene sine. Mister de dette pnes dren for virkelig store europeiske aktrer innen dagligvarehandel og marginene til de norske aktrene vil forsvinne som dugg for solen. S alt i alt tror jeg norske bnder er litt overdrevent redd for pris - nordmenn vil ha norske produkter. De vil ha Stabburets leverpostei for si det snn. And nothing else.

Skriv en ny kommentar