Jordbruk er bruk av jord

Hvorfor tar vi gale beslutninger? Og hvorfor i all verden fortsetter vi å gjøre det gang på gang? Daniel Kahneman viser i sin banebrytende bok - "Tenke fort og langsomt" - at vi tenker i ett av to systemer – enten raskt, intuitivt og følelsesdrevet, eller langsomt, rasjonelt og logisk. Begge systemene er nødvendige, og begge har sine svakheter. Det første systemet - det raske og intuitive - krever mindre av oss enn det andre og mer arbeidskrevende og logiske systemet. Derfor bruker vi mennesker helst det første - både fordi det er mer effektivt og fordi vi er rovdyr som ikke ønsker å sløse med energien vår.

Dette vil vi selvsagt ikke innrømme - fordi vi ønsker å fremstå som både rasjonelle og logiske. Hele tiden. Det er vi ikke. Ofte trekker vi bare fram det rasjonelle og logiske etter at hjernens første system har bestemt seg - sånn at vi kan rettferdiggjøre avgjørelsen. I ettertid.

Innenfor politikkområdene mat, landbruk og klima kan første generasjon biodrivstoff og forbudet mot bruk av palmeolje i matvarer stå som to åpenbare eksempler på beslutninger der begge systemene med fordel burde vært i bruk.

Men det finnes også enkelte ting som ikke er like åpenbare. Som at norske bønder ønsker seg en lav pris på importert kraftfôr. Fordi de mener det er lønnsomt. Men når kraftfôrprisene settes lavt er det mer lønnsomt for bøndene å bruke kraftfôr til å fôre dyrene, framfor å bruke arbeidstimer på grasproduksjon og beite. Eller til å dyrke korn. Prisen på kraftfôr bestemmer verdien på jordbruksarealene i Norge og verdien på arbeidsinnsatsen til bøndene. Jo lavere kraftfôrpris desto mindre er arbeidet bonden gjør verdt. Og det er kanskje ikke så lurt? Og hva skjer med de arealene som ikke blir brukt lenger? Nettopp - de gror igjen. Norge gror igjen og vil på sikt ikke lenger se slik ut som vi nordmenn ønsker at landet vårt skal se ut. Og det er ville vært synd.

Jordbruk er nemlig bruk av jord. Det ligger litt i ordet. På en måte. Og norsk jordbruk er bruk av norsk jord.

Og kostnadsreduksjon og effektivisering foregår i det første systemet - verdiskaping og bærekraft i det andre.

Foto: dn.no

2 kommentarer

Hanne

22.02.2017 kl.18:38

Det bøndene er litt redde for er tollvernet. Jo dyrere vi produserer maten, desto svakere står vi i forhold til import. Kan du skrive litt om handlingsrommet vi har per i dag? Hva kan en handlekraftig regjering gjøre for å utnytte handlingsrommet for norsk matproduksjon, og hvor ille kan det gå med ei regjering som ikke ønsker norsk mat på bordet? 70 % eller mer av landets overetablerte butikkvirksomheter er lavpriskjeder - de fleste som handler her vil uansett ikke bry seg om hvilken opprinnelse det står på kjøttdeigen, bare de kan velge den billigste.

Anders Nordstad

22.02.2017 kl.19:25

Litt mer om handlingsrom kan du lese her: http://andersnordstad.blogg.no/1484728859_protokoll_3_diesel_og.html

Når det er sagt, er det ikke helt riktig at norsk dagligvarehandel er så veldig opptatt av at det de selger er så billig. De er opptatt av marginer. Norsk dagligvarehandel burde kjempe som løver for å opprettholde tollvernet - og derigjennom muligheten til å selge norske produkter i butikkene sine. Mister de dette åpnes døren for virkelig store europeiske aktører innen dagligvarehandel og marginene til de norske aktørene vil forsvinne som dugg for solen. Så alt i alt tror jeg norske bønder er litt overdrevent redd for pris - nordmenn vil ha norske produkter. De vil ha Stabburets leverpostei for å si det sånn. And nothing else.

Skriv en ny kommentar

hits