Unglaublich schön

"Norwegen ist unglaublich schön", får jeg ofte høre av mine tyske kolleger, forretningsforbindelser, bekjente og av kassadama hos Lidl når hun innser at det står en vaskeekte nordmann først i køen. Og da forsøker jeg å smile så kledelig beskjedent jeg bare kan, før jeg nikker forsiktig anerkjennende. Og kjenner det bruser litt inni meg. Ikke mye. Men litt. Jeg synes det er hyggelig når folk liker landet mitt.

Og det er mange steder i Norge som ser ut som postkort. I Norge bor mennesker i postkort. Uten at vi tenker så mye på det. Vi tar det som en selvfølge. Naturlig nok. Vi er vant til det. Det er dette som er Norge. Det Norge vi kjenner.

Men det går dessverre ikke an å leve av å bo i et postkort. Det må være et livsgrunnlag der. Det må være muligheter for verdiskaping der. Perspektiver. Så klart. Folk må kunne produsere noe. Produkter eller tjenester. Private eller offentlige goder. Ellers dør det ut. Og Norge vil se annerledes ut. Helt annerledes. For da vil det ikke lenger bo mennesker i postkortene. Og uten mennesker er det ingen postkort. Da er det bare stein eller skog. Eller begge deler.

Når regjeringen fortsetter å legge ned skoler, lensmannskontorer, sykehus, gårdsbruk og slå sammen kommuner for å effektivisere og "modernisere" Norge, er det nettopp dette som skjer. Postkortene tømmes for mennesker. Og de flytter aldri tilbake.

Foto: vingelen.com

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits