Smartere enn oss?

Jeg hadde gleden av å kjøre bil gjennom Østerrike i sommer. Fra øst til vest. Det er et usedvanlig vakkert land. Litt som Norge, - uten fjorder - bare enda flottere og mer spektakulært. Trange daler og høye fjell. Mange høye fjell. Uansett hvilken vei man vrir på hodet. Det er forståelig at de bygger hus av stein. For å si det sånn. For der hvor skogene vokser er det stort sett så bratt at trærne må felles for hånd. Vil jeg tro. Uten at jeg er noen ekspert på det området. Heller.

Men det mest iøyenfallende er likevel at de dyrker mat overalt - unntatt der det er fjell eller skog. Eller begge deler. Og unntatt der folk bor. Ellers brukes nesten alt mer eller mindre brukbart areal til å lage mat - grønnsaker, korn og gress. Mye gress - selv i de bratteste dalsider der traktorkjøring må fortone seg som en risikosport. Eller ren og skjær galskap.

Så er da også Østerrike selvforsynt på alle landbruksprodukter - unntatt ris. Og det er ikke fordi bønder blir rike av å være bønder i Østerrike. Heller. Det er fordi landet anser det som viktig. Og de har selvsagt rett. Mat er tross alt det viktigste som finnes. Etter vann. Og Østerrike gjør dette til tross for at landet er med i EU - hvilket betyr at de når som helst kan hente landbruksvarer fra et av de andre 27 landene. Som har mer enn nok.

Østerrikerne har innsett at mat er så viktig at det er nasjonalt anliggende - de kan ikke stole på andre hvis det kniper.

I tillegg bidrar landbruksproduksjonen selvsagt til at landet ser ut slik som de som bor der - og alle som kommer på besøk dit - ønsker at det skal se ut. De har skjønt at jordbruk handler om bruk av jord.

Østerrikerne er smarte folk. Tydeligvis. Smartere enn oss kan det synes. Uten at det behøver å bety all verden.

Vår selvforsyningsgrad ligger mellom 30 og 40 et sted. Prosent, altså. Litt avhengig av hva været gjør med kornavlingen vår. Som uansett er altfor liten. Til å dekke vårt behov for mat.

Foto: Anders Nordstad

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits