hits

Protokoll 3, diesel og ulv

Handelen med bearbeide landbruksvarer (som brd, pasta, pizza, frokostblandinger, sukkervarer, sjokolade etc) er regulert i protokoll 3 til ES-avtalen. Som ble inngtt i 1992. Fr vi sa nei til EU i 1994. For andre gang.

Intensjonen med protokoll 3 var stimulere til kt handel med disse varene mellom Norge og EU - gjennom utjevne prisforskjeller p rvarene som inngr i produksjonen. Tanken var at det skal vre full og rettferdig konkurranse mellom nringsmiddelindustrien i Norge og EU gjennom kompensere for at rvareprisene var litt forskjellige. Bde EU og Norge var og er nemlig opptatt av kunne fre en selvstendig landbrukspolitikk.

Den historiske bakgrunnen for avtalen var alts at basisen for landbrukspolitikken i Norge og EU begge er bygget p et aktivt grensevern og innenlandsk subsidiering av primrproduksjonen, der selvforsyning og hjemmemarkedene str sentralt. Dette gjr det fortsatt i Norge, mens EU i mellomtiden har utviklet seg til bli en dominerende aktr innen verdenshandelen med landbruksvarer. Og er i dag en av verdens strste eksportrer av landbruksvarer. Og prisene i EU har derfor beveget seg ned p niv med verdensmarkedspris p disse produktene.

Tanken bak protokoll 3 var egentlig at prisdifferansen mellom Norge og EU skulle justeres jevnlig - i takt med prisutviklingen hos de to avtalepartnerne. WTO-avtalen i 1994 satte en stopper for denne dynamiske modellen og derfor er det i dag rvareprisforskjellen mellom Norge og EU i 1994 som gjelder. Prisforskjellen for 23 r siden alts! Og mye vann har rent gjennom bde Glomma og Rhinen p den tiden. For si det forsiktig. Norge har opprettholdt priser som skal sikre at det fremdeles dyrkes korn og produseres mat i det karrige landet vrt, mens EU i stor grad har tilpasset seg prisene p verdensmarkedet.

Dette betyr at norsk nringsmiddelindustri har havnet i en voldsom skvis. Og m n konkurrere mot store aktrer i EU som fr importere bearbeidede landbruksprodukter til Norge nesten uten toll - fordi tollen fortsatt beregnes ut fra den forskjellen det var p rvareprisene i Norge og EU for 23 r siden.

For den norske forbrukeren er dette selvsagt hyggelig - fordi de - teoretisk i hvert fall - fr kjpt mat i norske butikker til en langt lavere pris enn det som egentlig var tenkt da avtalen om protokoll 3 ble inngtt. For 23 r siden.

For norsk nringsmiddelindustri er det derimot en stor utfordring st i mot denne konkurransen - som er en konkurranse basert p helt ulike forutsetninger. Den er ikke "fair" rett og slett. For protokoll 3 skulle egentlig srge for utjevne rvareprisforskjellene, men n har norsk matindustri en vesentlig ulempe BDE i forhold til rvarepris OG det generelle kostnadsnivet i Norge (deriblant men ikke begrenset til lnnsniv)

Og dette br kanskje ikke bekymre oss forbrukere nevneverdig. Vi fr "billig" mat. Fra EU. Problemet er bare at norsk nringsmiddelindustri er den nest strste industrien vi har OG den strste kunden for norske bnder. Og dersom ettersprselen etter norske landbruksrvarer forsvinner, er det heller ikke noe grunnlag for produsere norske rvarer. Og dermed vil ikke Norge lenger se ut slik vi vil at Norge vil se ut. I tillegg til at vi ikke evner brdf oss selv, s klart.

Dette burde alts bekymre norske politikere mye mer enn mye annet de fr dagene sine til g med. Men det kan virke som de ikke bryr seg. Eller at de ikke skjnner hvor tynn den trden er som holder liv i norsk matproduksjon.

Fordi de er s innmari opptatt med milj, diesel og ulv.

n kommentar

Detta er so enkelt, so enkelt: NEI t protokoll 3! NEI t EU og ES! NEI t varg! NEI t be diesel og bensin! D stend det berre att seie JAU t sjlvrderett og tollmurar (gjedna so hge som mogeleg)! JAU t sykkel! JAU t SAU! Jau!

Skriv en ny kommentar