hits

Om verdiskaping

Norske bnder er i riksdekkende media to ganger i ret. Omtrent. Den ene gangen er i mai, nr bndene fremsetter sine krav. Til hvor inne i helvete dyr maten skal vre for oss andre. Den andre gangen er hver gang det er snakk om ulv. Den eneste tingen som tilsynelatende str i veien for et bonde-nirvana her p jord.

Og dette er synd. For bndene ikke minst. Men ogs for alle oss andre forbrukere av riksdekkende media, som aldri helt fr taket p hvilke funksjoner norske bnder ivaretar i landet vrt. Og hvilke verdier de skaper for oss. Alle.

La meg derfor - i anstendighetens navn - la bndene f slippe til n gang til. I riksdekkende media. Her er listen:

1) Bndene skaffer oss sunn, trygg, god og nringsrik mat. Til en pris som gjr at vi nordmenn bare m jobbe et par timer for spise i en uke. Ingen andre bruker s lite tid og arbeidsinnsats p skaffe seg mat. Unntatt min venn Simen, kanskje. Som jakter p ryper. Han om det.

2) Bndene sikrer tilgangen p norske rvarer som skaper grunnlaget for verdiskaping i norsk nringsmiddelindustri. En av de strste og viktigste nringene i Norge med over 50,000 arbeidsplasser og en verdiskaping p 200 milliarder. Hvert r.

3) Bndene skaper arbeidsplasser i distriktene - bde innen handel, industri og tjenesteytende nringer - ytterligere 17,000 arbeidsplasser og en rlig verdiskaping p 12 milliarder for vre nyaktig.

4) Bndene sikrer bosetting i distriktene. De skaper levende bygder.

5) Bndene skaper en infrastruktur som gjr at turistnringen kan skape verdier - en av de nringer i Norge med strst vekst.

6) Bndene produserer og forvalter kulturlandskap med hyt biologisk mangfold.

7) Bndene sikrer og ivaretar store kulturverdier.

8) Bndene skaper identitet for steder og regioner.

9) Bndene skaper levende lokalsamfunn med stor dugnadsnd.

10) Bndene bygde landet vrt. N holder de det vedlike.

Dersom vi fjerner livsgrunnlaget for mange av disse bndene, vil disse godene mtte produseres av andre. Til en kostnad som vil ligge skyhyt over den kostnaden bonden leverer tjenestene til. Som er s og si gratis.

Det er slsing med penger fjerne livsgrunnlaget for norske bnder. Det er kaste skattepenger ut av vinduet. Det er dsling med ressurser. Det er dumt, rett og slett.

Og maten blir ikke det minste billigere. Det er en illusjon. Prisen p mat bestemmes ut fra inntektsnivet vrt. Frst nr dette reduseres vil maten bli billigere.

Norske bnder bidrar sterkt til at landet vrt ser ut slik vi - og alle de som kommer p besk hit - nsker at landet vrt skal se ut. Og dette har en ubetalelig verdi. For oss alle.

Foto: forskningsraadet.no

50 kommentarer

Bra innlegg. Uten bndene i Norge hadde det ftt en del ringvirkninger konomisk men og p sysselsettingen. nsker deg en fortsatt fin lrdag.

Flott innlegg. Det er viktig at naturen vr bevares og at kulturlandskapet med dens verdier og skjnnhet bevares for fremtiden. Det gjelder oss alle. Og ogs for turistene som liker reise i vrt vakre land. t.co/PC5Jd5tY

Punkt 1:

Bnder i andre land kan skaffe oss de samme rvarene, men til en lavere pris. Det holder at man er bonde, ikke ndvendigvis norsk bonde.

Punkt 2:

Nringsmiddelindustrien er avhengig av rvarer. Helt korrekt, men de rvarene kan ogs komme fra andre bnder. Vi importerer enorme mengder soya fra Brasil som vi forer husdyr med. Hadde dyra i strre grad blitt foret med norsk for, ville bildet sett annerledes ut.

De andre punktene? De er jeg enig i. Og de punktene overgr bde den ekstra kostnaden med norske bnder.

Jss!.... Bndene er tydeligvis grunnen til at vi alle lever...

La oss alle bli bnder!

Samfunnskonomisk gr nok norske bnder i stort pluss. Slik ser de det i andre land ogs. 40% av EU's totalbudsjett gikk i 2015 til landbrukssttte, likevel fortsetter sttten, fordi alternativet er verre. Sttten til EU-bnder har imidlertid falt fra 50% til 40% p under et tir.

Prosentmessig fr antagelig EU-bnder og norske bnder omtrent samme andel av inntekten som landbrukssttte, s dette er alts normalen, ikke noe srnorske greier.

Svein Ansersen

Svein Ansersen

Jeg valgte bort bondeyrke grunnet konomi p vestlandske smbruk. Det er nesten svelt-ihjel. Likevel er jordbruk og matproduksjon helt avgjrende for oss. I krisetider, krigstider, ndstider etc er selvberging av ndvendig mat til folket den eneste farbare veien til overlevelse. Da er import av ndvendig mat helt umulig. I alle fall blir importen s lav at folket vil sulte om ikke vi produserer resten selv. Det m vi starte med allerede n.

1: Mange andre bnder i hele verden kan skaffe oss det samme - til en vesentlig lavere pris

2: Se punkt 1.

3 - 4: Finnes det en naturlov som sier at det skal bo folk p hver eneste y, nut og rys i Norge? Naturen klarer seg fint uten dette.

5: Denne infrastrukturen kan fint ordnes uten bnder, men OK.

6: Bnder lager ikke biologisk mangfold, men monokulturer, per definisjon.

7 - 8 -9: "Bndene sikrer og ivaretar store kulturverdier. Bndene skaper identitet for steder og regioner. Bndene skaper levende lokalsamfunn med stor dugnadsnd." - og andre gjr ikke det?

10: Bndene invaderte norsk natur. N vil de ikke gi den tilbake.

Dette er satt p spissen - akkurat slik du selv gjorde. Men det er et faktum at Norge AS, og miljet, ville tjent p betale de fleste bndene for ikke gjre det skapte grann.

Fjodor og Tom. Veit ikkje kva de jobbar med, men kunne sikkert funne noken i eit anna land som kunne gjort jobben dikkas mykje billigare og.....

Hvor har du det fra at norsk nringsmiddelindustri har en verdiskapning p 200 milliarder pr r? Og hva omfatter i s tilfelle det? Er det med noe av fiskeeksporten p over 90 milliarder pr r?

Ut ifra det som han skriver her, s er det bare bnder som er av betydning her her til lands.

Norske bnder er tiggere og snylter p det norske samfunnet.

Max Hermansen

Max Hermansen

3) ... rlig verdiskaping p 12 milliarder for vre nyaktig.

Er du klar over at landbruket subsidieres med direkte subsidier fra Staten p over 14 milliarder pr r?

4) Bndene sikrer bosetting i distriktene. De skaper levende bygder.

Det legges ned noen hundre bruk hvert r. Levende bygder?

Kunne de over 14 milliardene som n gr til subsidiering av landbruket, i stedet vrt brukt til noe i distrikts-Norge som vi har bedre forutsetninger for bde klimatisk og geografisk?

Norge har naturlige forutsetninger for fisk, og ikke landbruk. Det vises ved at vi eksporterer for over 90 milliarder i fisk hvert r, noe som gjr oss til en stor netto eksportr av mat. Dessverre gjr begrensninger p import av landbruksvarer at vi eksporterer nesten kun rund fisk; alts lite bearbeidet mat. Hva synes du om det?

Hva med sette bndene fri, slik de med svrt bra resultat har gjort i New Zealand? S kan vi virkelig komme igang med noe i distrikts-Norge som er fremtidsrettet.

KULTURLANDSKAPET!

De fleste er enig om at kulturlandskapet i Norge vokser igjen. Det er vanskeligere og vanskeligere bde for oss norske og for turister se fjorden og annet man kunne tenke seg se. Dette til tross for over 14 milliarder i direkte subsidier til landbruket hvert r. Hva med innse dette, og gjre noe som faktisk er effektivt for opprettholde kulturlandskapet?

Max Hermansen burde vite at lakseeksporten vr er nesten 100% basert p importerte rvarer (fiskeolje fra Peru og soya fra Brasil) s det er et ytterst drlig argument. Dessverre.

Best uten norske bnder i Norge og danske bnder i Danmark osv, la oss produsere maten der den er absolutt billigst, det m vel vre Kina Eller Taiwan n....og de har jo selvflgelig dyrevelverd hyt p agendaen....Ta en titt p oversikten over hvilket land som bruker minst antibiotika i verden. Det er nok best vi produserer ulv, den kan vi jo leve av?

Tunfisk made in Vietnam

Tunfisk made in Vietnam

Eldorado Tunfisk i boks er made in Vietnam.

http://nettbutikk.mat-levert.no/?PageID=295&ItemID=1474

Det er ikke flere bnder enn at alle kunne sendes til NAV sammen med landbrukssttten, og vi ville ftt rd til eldreomsorg! - Rvarer flyter Europa over av som er bde billigere og bedre enn de norske, s den biten vil bare forbedre seg straks tollen forsvinner. Finn noe annet regne p!

Det kommer selvflgelig aldri til komme en matkrise igjen!!!? Roald, du er korttenkt!

Max H. I 2011 var det 49.400 rsverk og 36,7 mrd i omsetning i jordbruket. I foredlinga var det 38.600 sysselsatte og 132,1 mrd i omsetning. I engros var det 16.320 sysselsatte og 232 mrd omsetning. Ganske grei avkastning p 13 mrd i subsidier, med tanke p alle plussverdier Anders nevner. Forsvinner landbruket, forsvinner nringsmiddelindustrien. Som faktisk er den strste arbeidsplassen p fastlandet.

Steinar Lothe

Steinar Lothe

Det han skriver er at for turisme s m vi han dyr ute i marken s alt ikke gror igjen. Og det ser vi her p Vestlandet med frre bnder og fellesfjs, ingen dyr p beite.

Enig med Fjodor i mye her.

"4) Bndene sikrer bosetting i distriktene. De skaper levende bygder."

Det at folk lever landsbygda , hvilken verdi har det ?

Opprinnelig bosatte folk der de kunne overleve, men tidene forandres.

Finnes det ikke livsgrunnlag lenger et sted, flytter folk. Det ser vi i hele verden.

Jordbruket sysselsatte ca. 45 000 rsverk i 2015. Det vil si at med denne utviklingen, vil det ta bare 13 r til det blir helt tomt for bnder.

Mye tull her. Bedre med store grder enn sm mtp konomi. Med store grder m man ogs ta vare p dyra sine, alts ikke bare klage snn som sauebndene gjr. Norsk mat er ikke noe annerledes enn svensk eller tysk mat

Mange land i verden har for lite mat det blir flere heile tida s vi trenger all den maten som finnes her i Norge snart finnes det ikke nok mat att importere hit s bnderne m ha mulighet at produsere den maten som trengs her i Norge

Bjrn Rasmussen

Bjrn Rasmussen

Maten er ikke billig for dem med lav inntekt. Med hye boligpriser i tillegg, forsterkes fattigdommen hos dem p trygd og med en lav inntekt i husholdningen. De tvinges til kjpe usunne blandingsprodukter.

Punkt 2:

"Verdiskaping 200 milliarder" med 50000 arbeidsplasser.

Hvor kommer tallet 200 milliarder fra? Dette blir verdiskapning 4 millioner pr arbeidsplass. Om dette var riktig; hvorfor har vi da landbrukssubsidier

En ting er sikkert, prisnivet settes ikke av lnnsnivet. Det er feil. Posten kan i prinsippet transportere mye mat dersom tollgrensene faller, ergo vil prisnivet fort balanseres mot andre land sine priser.

For noe tull.

Rema legger ned masse arbeidsplasser ved velge ikke kjpe norske produkter!

For det andre : om vi lar ulven overta fr bnder mindre areal. S enkelt er det.

Vi klarer oss fint med importert mat. Vi gjr det i dag. Halvparten av kornet vi bruker er importert i dag - i fredstid!

Det er bare la ulven overta og legge ned landbruket. Da fr vi billigere mat fra utlandet.

Trugg mat? ESA gikk akkurat til sak mot Norge pga drlig merking og sporing. Vi tror vr mat er trygg pga vi alltid har hrt det og sett lykkelige kuer i reklamer. Ikke pga fakta!

"Max Hermansen burde vite at lakseeksporten vr er nesten 100% basert p importerte rvarer (fiskeolje fra Peru og soya fra Brasil) s det er et ytterst drlig argument. Dessverre."

Hva er det som er et drlig argument? At vi eksporterer fisk for over 90 milliarder pr r? At vi tjener penger p fisken?

Stein 14.01.2017 kl.20:00

"Det kommer selvflgelig aldri til komme en matkrise igjen!!!? Roald, du er korttenkt!"

Du er vel klar over at Norge er netto storeksportr av mat? At vi eksporterer fisk for over 90 milliarder pr r? At om det helt usannsynlige skulle skje at all matimport og -eksport skulle stoppe opp, er det utlandet som taper mest p det?

Steinar Lothe 14.01.2017 kl.21:32

"Det han skriver er at for turisme s m vi han dyr ute i marken s alt ikke gror igjen. Og det ser vi her p Vestlandet med frre bnder og fellesfjs, ingen dyr p beite."

Det som frte til at Norge ikke grodde igjen frem til ut p 1960-tallet, var at trrne ble hugget til ved. Det var hovedsakelig ikke dyr som srget for at skogen ikke vokste, for s mange geiter har det aldri vrt i Norge.

Bengt 14.01.2017 kl.23:03

"Mange land i verden har for lite mat det blir flere heile tida s vi trenger all den maten som finnes her i Norge snart finnes det ikke nok mat att importere hit s bnderne m ha mulighet at produsere den maten som trengs her i Norge"

Matproduksjonen i verden blir stadig mer effektiv, og har ikke problemer med holde flge med befolkningsutviklingen.

Det som gjr at noen sulter, er at de ikke har penger til kjpe mat for. Hadde de hatt penger, ville det vrt noen som hadde tatt i bruk arealer som n ligger brakk, og produsert mat til dem.

Norge er netto storeksportr av mat. Det kalles fisk! Utlandet er alts mer avhengig av vr mat enn vi av utlandet.

Hanne; du kommer med en rekke tall som du mener er verdiskapningen i nringsmiddelindustrien. De tallene kan umulig stemme. Vet ikke hva som er kilden din, men er det mulig at du tar med alt av distribusjon og alle matvarebutikkenes omsetning?

Anders Norstad; din form for argumentasjon om norsk landbruk, frer dessverre ikke til at problemene i norsk landbruk kan diskuteres p en seris mte. Norsk landbruk slik det er i dag, er absolutt ikke lnnsomt; verken konomisk eller i forhold til distrikts-Norge. Alle parametre peker feil vei.

Vi m gjre noe annet enn det vi har gjort de siste ti-rene. Burde kunne lre mye av New Zealand som p 80-tallet la om hele landbrukssektoren fra et subsidiesluk til en meget lnnsom nring. Hva med sette bonden fri her i Norge ogs? Slik at det kan bli nyskapning og utvikling i stedet for det motsatte.

Flott Anders Nordstad. Mange av de som mener maten er for dyr her i Norge tenker overhodet ikke over hva det vil si la matjorden gro igjen. De har overhodet ikke opplevd drlige tider med knapphet p mat. Det ser man jo p en del:)Blir det knapphet p en vare gr prisene til vrs. Jordbruket representerer mange arbeidsplasser bde direkte og indirekte. Mange av de som mener maten er for dyr blunker ikke av at deres egne varer er skyhyt overpriset. Det har jo blitt en solid millnrgruppe i Norge etterhvert, og man blir ikke rik av selge til spottpris, hverken arbeidskraft eller varer.

Svrt f bnder blir rike av det de holder p med. Man kan nesten si de er idealister. Den yngre garde har overtatt i jordbruket, og driver svrt rasjonelt og fornuftig, og driver en bransje med riktige priser og meget bra kvalitet. Prisene til forbruker skal ikke bndene ha skylda for. Det fr milliardrkjpmennene- og damene ta p seg skylda for. Jeg ser jo av innlegg her at noe nok ikke flger godt med i timen nr det gjelder jordbruk. Jordbruket har gjennomgtt en enorm omstilling i en god del r n. Det har gitt resultater. Men dessverre s tillates nedbygging av flotte jordbruksomrder. Politikerene burde komme seg ut p jordene for se at maten blir til av jord, og ikke av betong.

hevde det er gunstigere ta olje opp i Nordsjen end i Saudi Arabia faller p sin pstand. Det samme hevde norsk landbruk er konkuranse dyktig med EU.

Vi skal vre selvforsynt mest mulig og vi skal verne om norsk natur, men vi m ogs vre troverdige.

Martin A. Engeset

Martin A. Engeset

Hallo Max

Eg er einig med deg i mykje, men akkurat nr det gjeld bnder og forsyning, er det litt for lett for byfolk vera enkle - kunnskapane deira er ofte litt overflatiske nr det gjeld slikt.

Akkurat no kan ein seia at i og med fisk, har vi nok mat i landet. Men i ein langvarig krigssituasjon, vil produksjon av oppdrettsfisk falla drastisk pga. stopp i import av for. Kystfiskeflota vil mta problem fr skyteglade u-btar, hurtigbtar og fly, og havfiskeflota i direkte fare.

Eg er gamal nok til svidt hugsa slutten p krigen, og eg hugsar godt rasjoneringa i ra etter. Og den gongen var produksjonsareala bde i inn- og utmark betydeleg strre, og vi hadde berre vel halvparten s mange menneske f. Sjlv om landbruket no er meir intenst, er dette fakta ein ikkje br oversj.

I tillegg vert matimport vanskeleg td. under krig.

Det er s hjelpelaust populrt henta valryster fr kritikk av landbruket. Spesielt fr byfolk som vurderar mattilgongen ut fr butikkhyller, er det lett skora poeng.

Men mat er sjlve livet, s grunnlaget for tilgong p mat ogs p sikt og i krisesituasjonar, br ikkje vurderast for lettvindt eller kortsiktig. Det er neppe ndvendig basera alle planar p worst case situasjonar, men det er ikkje forsvarleg heilt glyma at slike situasjonar skjer. I ei krisetid vil det ta 5-10 r f full produksjon p all no skogkledd eller myrvt mark, i alle fall om full nydyrking og grfting m til. For populistisk frehandsvurdering kan i verste fall kosta mangesifra liv i ei langvarig krise - og srleg mange born, i og med dei har minst st imot med.

Landbruket m sjlvsagt vurderast. Men i og med mat er s viktig for alle, kan ein ikkje gjera det overflatisk eller heilt sj bort fr sjlv worst case = krig og stengde hav, etc. Eller vidare framgong av terrorisme - t.d. kan utvia terrorisme med kortdistanserakettar fr land, greia gjera kystomrde for farlege for skip og matimport/fiske. Ironi: Ei bok - Koranen - s full av faktafeil, andre feil, sjlvmotseiingar, etc. (over utrulege 2400 - www.1000mistakes.com) at den ikkje kjem fr nokon gud, kan greia dette med berre litt meir avansert utstyr. Om nokre r?

For ordens skuld: Eg er ikkje bonde, men bur s landleg at eg ser kva som skjer med landbruket - og p Vestlandet, s vi fr litt oversyn over fisk og.

"Til en pris som gjr at vi nordmenn bare m jobbe et par timer for spise i en uke."

..... Kan du definere "vi nordmenn" ?

Flott innlegg om bndene send det videre til regjeringen

Fascinerende lesning og en indikasjon p at samfunnskonomiske betraktninger ikke er for hvem som helst.

En nring som trenger bde bli beskyttet fra utenlandsk konkurranse og trenger store direkte overfringer p statsbudsjettet har i utgangspunktet ikke de beste odds med seg for bli vurdert som samfunnskonomisk lnnsom. Ei heller at verdien av sluttproduktet som produseres gjennomgende er lavere enn verdien p innsatsfaktorene som gr inn i produksjonen.

Norge er ikke en isolert y som lager alt vi trenger. Vi importerer det aller meste, fra biler, medisiner, telefoner, vpen til ogs mat og hvete. Det gir derfor ikke mening i snakke om at vi bruker kun 2 timeverk per uke for kjpe maten vr, nr vi kunne brukt 1.

Hvis mlet med landbrukspolitikken er produsere mest mulig mat i Norge burde subsidene vrt innrettet annerledes. Sm bruk burde ikke blitt prioritert.

Hvis mlet er spredd bosetning hadde det vrt mye mer effektivt betale folk for ta vare p kulturlandskap og annet i stedet for "dlegge" hele matmarkedet til ugunst for alle som ikke har en fot i matproduksjonen.

Den mten det drives p n seigpiner bndene. Det lnner seg lite vre lnnsom. Forbrukerne kommer ogs drlig ut og vi fr i det hele tatt fint lite ut av de direkte og indirekte subsidiene bortsett fra at vi holder i live produksjon som verken er bedriftskonomisk eller samfunnskonomisk lnnsom. Skjnn det den som kan......

Blir s lei at dette skittpratet om og mot bnder. Tror de fleste arbeidsoppgaver her til lands kan utfres billiger i de fleste stblokk land. S hva skall vi gjre her p berget da vist alt skal kjpes der det er billigst ?

Oslo by er jo ikke akkurat lnnsom heller, halve landet bor jo i norges strste utgiftspost som ruller seg i pengene resten av landet produserer. Konklusjon, la oss gi bort Oslo til sverige s kansje vi endelig kan f bygget opp landet omsider med ordentlig infrastruktur og ruste oss for fremtiden istedet for at Oslo skal svi bort alt p seg selv med rten tusen forskjellige kulturtilbud og 14 felts motorveier s bloggerne deres kan f en mest mulig smertefri tur til kafeen.

Norge minner mest om Hunger Games der Oslo er "The Capitol" og resten av landet er distriktene rundt som produserer alt The Capitol trenger.

G inn p YouTube, sk p "svt antibiotika i mat".

N vil du kanskje betale et par kroner ekstra i forhold til kjpe tysk, spansk, amerikansk osv.

Tror det er greit at vi har kontroll p maten vr her.

Hvorfor skal vi betale hy norsk pris for norsk mat nr ikke landbruket vil betale norsk pris for norsk arbeidskraft men satser p billig importert utenlandsk arbeidskraft isteden?

Dersom vi skal betale hy norsk pris for norsk mat,burde landbruket vre villig til betale norsk pris for norsk arbeidskraft istedenfor bruke billige utlendinger.

Marxist-leninistisk oppgulp og svada fra Anders Nordstad her. At bndene leverer produkter som det er behov for er jo ingen gyldig grunn til subsidiere dem.

Ingen som nevner hvorfor bndene m ha tilskudd for overleve. Hvor havner pengene vi gir for maten vi spiser? Til bonden? Til de som bearbeider maten? Til butikken som selger maten? Eller til de som sitter p aksjene til de store kjedene.

Med s mange srande kommentarar og pstandar om oss bnder, s burde eg kanskje ikkje brukt tid p lese anna enn hovudinnlegget, for det var bde forstandig og oppbyggjeleg. Det har vore nemnt i ein kommentar at mange bnder held fram fordi dei er idealistar, og det kan eg skrive under p. Eg sa opp ei godt betalt stilling og flytte heim med familien for overta heimebruket for 37 r sidan, fullt klar over at eg ville g ned til det halve i ln. Men eg har aldri angra. Det er meiningsfullt skaffe samfunnet bde mat, ull og tmmer. Stundom tenkjer og seier eg at landet vrt no treng ei skikkeleg krise, slik at folk fr ein vekkjar til tenkje p samanhengane.

Skriv en ny kommentar