Robust

Politikere er glade i ord. Som vi vet. Ett av favorittordene deres "robust". Bare slått "streng" og "rettferdig", når jeg tenker meg om. Robust skal det være, altså. Alt fra helsevesen til forsvar.

Men hvordan er det egentlig med maten vår? Har vi en "robust" matforsyning? Når vi produserer i underkant av 40% av maten vi trenger.

La oss kikke på en av de viktigste elementene i den norske matforsyningen. La oss kikke på soya. Som vi importerer i store mengder. Og bruker til både kraft- og fiskefôr.

Den vokser i Mato Grosso. I Brasil. Et par tusen kilometer inn i landet. Rett ved siden av regnskogen. Den plantes i september og høstes i februar. Mars hvis været er dårlig. Men før den plantes må jorden den skal vokse i ha påfyll. Mye påfyll. Av kunstgjødsel. Fra Svartehavet, Asia eller Canada. Soyaen som skal til Norge kan ikke være genetisk modifisert. Som 98 prosent av all den andre soyaen som vokser der. Derfor må den lagres separat etter at den er høstet inn. Deretter blir den kjørt et par tusen kilometer med lastebil til en havn. 1,000 lastebiler omtrent. I havnen blir den kontrollert igjen. Så den ikke har blandet seg med annen soya. På veien. Deretter blir den lastet ombord i en båt. Dersom båten får lov til å legge til. Hvis det ikke ligger en båt der fra før. Som skal til Kina for eksempel. Et land som kjøper 70% av all soyaen på verdensmarkedet. Og dersom det ikke er streik blant de brasilianske havnearbeiderne. Båten frakter soyaen over Atlanteren. Og inn Oslofjorden. Til Fredrikstad - der Glomma renner ut i havet. Turen tar noen uker. Denne syklusen repeteres hver fjerde uke. Hele året.

Det er denne kjeden som holder liv i oss. De norske melkekyrene hadde riktignok klart seg en stund uten soya. De hadde nøyd seg med gress. Og produsert mindre melk. Grisene hadde nok også overlevd - de er ikke kresne i matveien. Men for kyllingene og laksen hadde fremtiden sett dyster ut. For å si det veldig forsiktig.

Det er altså dette norske politikere kaller robust. En robust forsyning av det norske folk. Med det aller viktigste vi trenger - mat. Grunnen til at de kaller dette "robust" er enten fordi de ikke vet bedre eller fordi de ikke bryr seg.

Hva om vi hadde satset på en like robust forsyning med energi? Eller vann for den sakens skyld.

Og hvem er det som eier og styrer denne matkjeden? De er fra Brasil. Fra Mato Grosso. Hyggelige folk. Får vi tro.

Foto: www.soybeansandcorn.com

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits