Står grådighet for fall?

Det er liten tvil om at det er lønnsomt å drive med dagligvarehandel i Norge. Og det dagligvarehandelen tjener mest på er norske matvarer. På norske merkevarer. Ikke i den forstand at de nødvendigvis tar seg bedre betalt for å selge norske mat- og merkevarer, men rett og slett fordi de har tilgang på disse matvarene - som foretrekkes av norske forbrukere. Vi vil ikke ha svensk leverpostei - vi vil ha Stabburets. For å si det sånn.

For å øke sin lønnsomhet ytterligere satser norsk dagligvarehandel stort på å bygge egne merkevarer. Både for å sikre seg gode forhandlingskort under 'høstjakta' og for å øke sine marginer på de varene som går over disk. Kjedenes egne merkevarer produseres - med få unntak - utenfor Norges grenser og nyter godt av Protokoll 3 til EØS-avtalen når de importeres inn i Norge. En avtale som har som mål å bidra til økt handel med bearbeide landbruksprodukter mellom Norge og EU - og derfor ikke møter tollmurer på veien.

Det hele funger aldeles utmerket. For dagligvarehandelen. Om ikke annet.

Men før eller senere vil spørsmålet om hvor lang en strikk egentlig er dukke opp. For hvis norsk dagligvarehandel presser norske produkter ut av hyllene sine - til fordel for sin egne merker - vil norsk matindustri få problemer. Og når norsk matindustri får problemer vil også norske bønder få det. For hvem skal de da selge produktene sine til? Og dersom norske bønder ikke får solgt produktene sine, er det ikke lenger behov for dem. Det sier seg selv.

Neste spørsmål blir da om vi trenger et tollvern for å beskytte en næring som ikke lenger eksisterer? Neppe.

Dermed åpnes det norske dagligvaremarkedet opp for nye aktører. Aktører som er så store og mektige at både Rema, Kiwi og Prix blir så små som ei Brustad-bu. Ei lita ei.

Og snipp, snapp, snute?

Ã?n kommentar

Skvatt

09.12.2016 kl.13:37

Det er berre éi mogeleg løysing; alle norske bønder lyt levera åt den same merkjevaresamskipnaden, og det lyt vêre Landbrukssamvirke. Slik verte dei altfor mektege for kjøpmennene til å kunna seie NEI! åt dei. Men me lyt samstundes lita på patriotismen åt kjøpmennene hjå dei store daglegvarekjedane. Me lyt vêre visse på at dei er på vår side, anten dei driv Rema, Jokar eller Botnpris. Dei me ikkje lyt lita på er dei ofslege utlendingane, dei tenkjer nemlegen berre på pengjar, sann. Jau!

Skriv en ny kommentar

hits