Vi må bruke jorda

Norsk landbruks- og matpolitikk kan beskrives med mange ord. Bærekraft er ikke et av disse ordene. Dessverre.

For vår egen evne til å brødfø oss selv burde definitivt være bærekraftig. Ja, hvis noe som helst skal være bærekraftig så nettopp dette! For hva er vel viktigere for oss mennesker enn sikker tilgang på trygg, sunn og næringsrik mat?

Norsk matproduksjon burde være bærekraftig - i økonomisk, sosial og miljømessig forstand. Det er den ikke.

Nå er det ikke et mål for norsk matpolitikk å brødfø norske bønder. Selvsagt ikke. Men det er et mål for norsk matpolitikk å sørge for at nordmenn ser muligheter og perspektiver i å løse dette viktige samfunnsoppdraget. Det må altså være nok mennesker i dette landet som ønsker å produsere mat. Ellers vil vår evne til å brødfø oss selv smuldre bort. Sakte og sikkert. De siste 10 årene har antallet gårdsbruk blitt redusert med 1,000. Per år! Dette er et resultat av norsk matpolitikk. Antall melkekyr går ned i takt med at hver ku produserer mer melk. En økning som i hovedsak skyldes økt bruk av importert kraftfôr - på bekostning av norsk gress. Nedgangen i antall dyr medfører at vi nå er avhengige av å importere kjøtt for å holde hjulene i gang. Dette er et resultat av norsk matpolitikk.

Det norske kornarealet er redusert med nesten 15% siden årtusenskiftet. Korn er i tillegg til gress den viktigste forutsetningen for å produsere mat. Uten korn er vi ikke i nærheten av å være i stand til å brødfø oss selv. Nedgangen i kornarealet er også et resultat av norsk matpolitikk.

Norsk matpolitikk bidrar altså til en utvikling som ikke er bærekraftig.

Og dette burde vi gjøre noe med. Og ikke overlate problemet til barna våre!

For å oppnå dette må vi sørge for at det produseres nok planter. Planter som vi kan spise selv eller la husdyrene omsette til kjøtt for oss.

Dette er den eneste løsningen som virkelig er bærekraftig. Vi må bruke alle de ressursene vi har i dette relativt karrige landet. Vi må bruke jorda.

Punktum.

Effektivt!

Norsk landbruk og norsk matforsyning blir ofte beskyldt for å være lite effektivt. Ja, selv av økonomer. Særlig av økonomer, faktisk. Når jeg tenker meg om. Eller av folk som mener at de er det. Økonomer, altså.

Det komiske ved dette er at økonomer burde vite hva effektivitet er. Tross alt. For effektivitet måler minimal ressursbruk for å oppnå et mål. I dette tilfellet å bli mett. Og norsk landbruk og matforsyning sørger for at vi nordmenn må bruke minst ressurser - av alle mennesker i verden - for å bli mette. På god, sunn og næringsrik mat.

1,5 timer må vi jobbe for å kunne kjøpe mat for en hel uke. Hvis ikke dette er effektivt, vet ikke jeg. En svenske må til sammenligning jobbe 41% lenger og en østerriker langt mer enn dobbelt så lenge. For å bli mette.

Og når vi tillegg vet at de aller fleste norske bønder jobber i andre yrker ved siden av å produsere mat og at landbruket er helt avgjørende for at landet vårt ser ut sånn som vi - og alle turistene - ønsker at Norge skal se ut, snakker vi om effektivitet på høyt nivå.

Ja, så høyt nivå at selv økonomer burde forstå det.

Meningsfylt

Som i alle andre idrettsforeninger hender det også i Asker Turnforening at unge utøvere velger å slutte med idretten sin. Årsakene kan være mange. Eller få. Og det spiller heller ingen rolle hvorfor det skjer. Det er bare sånn som skjer. Og det er helt OK. Så klart!

Men vi som blir igjen i idrettsforeningen synes det er trist. Uansett. Både fordi vi synes det er synd når unge mennesker ikke lenger ønsker å drive med den idretten de har vært glade i og fordi vi som er igjen lurer på hvem som nå skal bidra med rigging, rydding, kafé-vakter, regnskap, vaffelsteking og bæring av stoler. Og bord. For å kalle en spade en spade. Siden der er sånn norsk idrett er organisert.

Her om dagen traff jeg en pappa til en ung jente som nettopp har bestemt seg for at andre deler av livet er viktigere enn å tilbringe mesteparten av tiden sin i Askerhallen. Jenta, altså. Vi snakket litt sammen - pappaen og jeg - før han sa at "bare si i fra hvis dere trenger hjelp til rigging, rydding, kafé-vakter, regnskap, vaffelsteking eller bæring av stoler. Eller bord"

Jeg så på han litt undrende og spurte: "Men har ikke motivasjonen din for å gjøre alt dette sunket betraktelig etter at datter'n din nå har bestemt seg for å bruke tiden sin på andre ting?"

"Joda, svarte han rolig - men det finnes da ikke noe mer meningsfylt å gjøre enn å legge tilrette for at barn kan drive med idrett. Eller?"

Jeg bare nikket.

For å si det forsiktig

Miljøpartiet de Grønne (MdG) tror kanskje vi er dumme. Siden de har kalt partiet sitt Miljøpartiet de Grønne. Når det hadde holdt lenge med å kalle seg Miljøpartiet. Eller de Grønne. Vi hadde skjønt tegninga. Trust me.

Men nok om det.

MdG mener nå at norske bønder ikke har gjort nok for at husdyr og rovdyr kan leve i fred og fordragelighet sammen - som i Hakkebakkeskogen. Omtrent. De mener at norske bønder har satset på feil sauer. På sauer som lar seg innhente av ulven. Fordi de er for feite. Sauene, altså. Og har for korte bein. I forhold til ulvens.

Miljøpartiet de Grønne lanserer derfor dette som fremtidens norske sau. Kjapp til beins og spytter på alt den møter på sin vei. Ulven inkludert.

Dette er rett og slett genialt. For å si det forsiktig.

Sånn idrett skal være. Akkurat sånn.

Jeg var i en idrettshall for litt siden. Et par år siden. Tiden går fort. I Askerhallen for å være nøyaktig.

Jeg var der for å hente datter'n min. Som nettopp hadde fylt 12. År, altså. Og som synes idretten rytmisk gymnastikk er utrolig gøy. Av en eller annen grunn som det er vanskelig for meg å forstå. Hun trener og trener. Prøver og prøver. Feiler og feiler. Og prøver igjen.

Da jeg kom inn i hallen prøvde hun få til et slags triks med en ring. Jeg forstod ikke hva hun forsøkte å få til. Men det gjorde Emilie som trente rett ved siden av. Emilie Holte, altså. Emilie er mange ganger norgesmester, kongepokal-vinner og har til og med klart å slå fra seg i både EM og VM.

"Skal jeg vise deg?" spurte Emilie.

Også gjorde hun det.

Datter'n min skjønte nå hvordan hun skulle få til trikset. Og prøvde 50 ganger til. Uten å få det til. Helt. Men i morgen får hun det kanskje til. Eller neste uke. Eller måned. Uansett kommer hun til å øve helt til hun klarer det.

I bilen på vei hjem sa jeg at det var hyggelig av Emilie å hjelpe henne.

"Det gjør hun ofte, pappa!" svarte datter'n min.

Og jeg tenkte stille for meg selv:

"Det er sånn idrett skal være. Akkurat sånn"

Er det dette vi vil ha?

Norsk medias svar på den nye medievirkeligheten synes å være å skrive om alt det teite Donald Trump gjør, publisere dårlig skjult reklame, vise videosnutter av haier som spiser ben eller deler av ben og og å fortelle meg at jeg både barberer leggene og spiser sushi feil. Og jeg barberer ikke leggene en gang. Ikke spiser jeg sushi heller for den sakens skyld.

Er det dette vi vil ha?

Vårt daglige brød

Norge er en brødnasjon. Det har vi alltid vært. Vi spiser brød til frokost, lunsj og kveldsmat. Og ja - gjerne til middag også. Brød er viktig for oss. Og derfor også en viktig kategori i dagligvarehandelen. Både fordi vi vil ha ferskt brød hele dagen og fordi det aldri er priskrig i denne kategorien.

Dette skjønte Norgesgruppen for noen år siden. Selvfølgelig. Og bestemte seg for å tjene enda penger gjennom å også produsere det brødet de selger i butikkene sine. Tilfeldigvis var Norges største bakeri til salgs på den tiden, men Norgesgruppen syntes prisen var for høy. Gode råd var dyre.

Helt til de skjønte at det bare var å hive brødene til dette bakeriet ut av butikkene sine. Ett etter ett. Helt til bakeriet tapte så mye penger at Norgesgruppen selv kunne bestemme prisen. Sånn ble Norges største bakeri en del av Norgesgruppen. Hvorpå brødene igjen fikk plass i hyllene og Norges største bakeri igjen tjente gode penger på å bake brød. Dette brødet som koster 42 kroner. I billig-butikkene til Norgesgruppen.

Men det frekkeste er allikevel at Norgesgruppen prøver å dytte skylden for de høye prisene over på norske bønder. Når det ikke er noen som tjener så godt på norske bønder som nettopp Norgesgruppen. INGEN!

Norgesgruppen kan selvsagt dekke seg bak at de ikke har brutt noen lover. Sannsynligvis. Men det holder ikke. For det er grov misbruk av makt. I min bok.

Hvorfor vi feirer pinse

Pinsen står for døren. Denne høytiden vi feirer - litt uvisst av hvilken grunn, kanskje?

Men fortvil ikke - her kommer to forklaringer. Velg den du liker best!

Dette står skrevet i den Hellige bok:

"Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. Plutselig lød det et kraftig smell og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre tungemål",

Og det er lov å tro på det. For all del.

Selv om den Hellige Ånd først ble vedtatt på kirkemøtet i Nikea i år 325. Med knappest mulig flertall.

Men det er også mulig å tro på noe annet. Skulle man tro.

Som å tro på at den egentlige historien var at apostlene satt og deppa. 10 dager etter at kompisen deres hadde stukket av. Oppover.

Og hva gjør 12 karer når de er deppa? Nettopp - de drikker. Vann som har blitt til vin. De drikker med både en og to hender. Så jeg tror smellet var Peter som plantet hodet i inngangsdøra. På vei inn i huset etter å ha vært ute en tur. For å lette på trykket. Men i mellomtiden hadde Judas lukket døra. På grunn av trekken.

Og det der med "tale på andre tungemål" forklarer seg selv.

Synes jeg.

Det er en grunn til at polet er stengt i pinsen - for å si det sånn.

God pinse!

Bare tøys

Noen tror visst at det finnes et slags billig-nirvana her på jord - et sted der lønningene er veldig høye, boligprisene veldig høye og alle andre priser veldig lave. Prisene på mat for eksempel.

Når vi nordmenn eksporterer vår enorme kjøpekraft, er det kanskje lett å tro at dette stedet faktisk finnes.

Men det finnes altså ikke. Det kan ikke finnes.

Det er bare tøys!

For dyrt?

Vi bruker 70 milliarder i året på å pusse opp husene vi bor i og 50 milliarder på å reise bort fra de husene vi nettopp har pusset opp.

Også bruker vi 15 milliarder i året på å sikre at vi er sånn noenlunde i stand til å produsere vår egen mat. Som igjen gjør at landet vårt ser ut slik vi ønsker at landet vårt skal se ut.

Og noen synes faktisk dette er dårlig bruk av penger. At det er for dyrt. For maten, altså.

Vel - dem om det.

hits